Kjapp bondeomelett med fetaost - en perfekt restemiddag!

Bondeomeletten er en sunn, lettvint middag der du kan få brukt opp de glemte grønnsaksrestene.

Bruk også rester av påleggskinke, kylling, laks eller annet. Dette er mat som fort blir kastet om det får noen dager i kjøleskapet.

Oppskriften er altså veiledende, så bruk det du har :-)

Dette er en av oppskriften jeg bidro med i Coop Extra sin artikkel når de ønsket middagsoppskrifter med kokt brokkoli som tilbehør.

Bondeomelett med fetaost og kokte poteter - 4 porsjoner

Beregn 20-25 minutter

INGREDIENSER

6 egg
1 dl matfløte
1 dl vann
Salt og pepper
½ purre, i ringer
2 fedd hvitløk, finhakket
4 kokte poteter, kuttet i skiver eller terninger
En brokkoli, lettkokt eller rå og delt i små buketter
Ca. 10 cherrytomater, delt i to
Fetaost, gulost eller parmesan

FREMGANGSMÅTE

• Surr purre og hvitløk i litt olje et par minutter før du fordeler resten av grønnsakene og potetene over
• Pisk sammen egg, matfløte, vann, litt salt og pepper og hell det over grønnsakene i panna. Dryss over fetaost hvis du vil bruke det
• La stå på lav til middels varme i ca.15 minutter, til eggeblandingen har stivnet på toppen. Rasp over gulost eller parmesan mot slutten av steketiden hvis du ønsker det.

Server gjerne med litt grønn salat og en skive grovt brød.

Lyst til å teste en annen restemiddag? Prøv pai - for eksempel denne med ost, spekeskinke og tomat.

---

Enkel laksefilet med sprø, ovnsbakte poteter, aioli og grønnsaker

Laksefilet kan spises til det aller meste av tilbehør og grønnsaker. Ovnsbakte båtpoteter og aioli er en av favorittene.

Jeg fikk et oppdrag fra Coop Extra for ei stund siden. De ønsket tre middagsoppskrifter med kokt brokkoli. Et artig oppdrag som endte i denne artikkelen :-)

Den første oppskriften ut ble laksefilet med ovnsbakte poteter, aioli, gulrot og kokt brokkoli.

Veldig enkelt, og ikke minst veldig sunt og godt!

Fiskemiddag. En fiskerett det er verdt å ta med i planlegginga av ukas middager.

Laksefilet med ovnsbakte poteter, aioli og grønnsaker - 4 porsjoner

Beregn ca. 30 minutter

INGREDIENSER

4 stykker laksefilet, ca. 125 gram per porsjon
6-8 poteter
1 brokkoli
2-3 gulrøtter
1 hvitløksfedd
2 ss majones
1-2 ss olje, gjerne raps eller oliven
Litt salt og pepper

FREMGANGSMÅTE

Stekeovn: 220 grader, over- og undervarme. Sett ovnen på i tide så den er nesten klar når du begynner med forberedelsene.

• Kutt poteter i båter, ha dem i en bolle og bland godt med rapsolje, salt og pepper. Fordel potetbåtene på et bakepapirkledd stekebrett og stek midt i ovnen i 25 minutter
• Gjør klar resten av ingrediensene mens potetene baker. Kutt brokkoli i buketter og skrell og kutt opp stilken. Skrell og kutt gulrøtter i biter
• Rasp eller finkutt hvitløksfeddet og bland med majonesen så du får en enkel aioli – du kan også kjøpe aioli ferdig
• Når potetene har stått et kvarter i ovnen er det på tide å sette gulrøttene på kok. Pass på at gryta også rommer brokkolien som skal oppi litt senere
• Sett så på stekepanna til laksefiletene. Stek dem i litt smør eller olje, 8-10 minutter. Ikke begynn å steke fisken for tidlig, det er bedre å skru av ovnen og la potetene stå der litt lenger, enn at fisken skal ligge i panna å bli tørr
• Når alt nærmer seg ferdig har du brokkolien over i samme gryta som gulrøttene. La trekke i tre-fire minutter mens du tar poteter ut av ovnen og gjør resten klar til servering

Hverdagsmat. Digg fiskemiddag på bare en halv time.

Dette er mat som er enkel å gjøre god! 

Det viktigste er å ikke steke fisken for lenge slik at den blir tørr, eller å koke brokkolien for lenge så den blir dvask.

Og ikke dropp aiolien..det smaker himmelsk med potetbåter dyppet i aioli!

---

Mandel- og havregrøt – en ny vri på frokosten

Havregrøt er min trofaste frokostvenn, med mindre jeg slår til med frokostblanding. 

Men nå har havregrøten fått en ny vri, og mandel- og havregrøt har blitt den store dilla. Liker du mandelsmak, så tipper jeg du digger denne grøten!

Jeg bruker en liten hakker som fulgte med stavmikseren min til å finmale mandlene rett før jeg koker grøten.

Hvis du vil ha alt klart før morgenen, så kjør mandler i en egna kjøkkenmaskin kvelden før. Du kan også male mandler til flere dagers grøtmåltider når du først er i gang.

Mandler i grøten. Det er ikke bare i julegrøten at det gjør seg med mandler.

Mandel- og havregrøt - 1 porsjon

INGREDIENSER

13-15 mandler, finmalt
En slump havremel eller lettkokte havregryn, jeg brukte ca. 40 gram havremel
Et lite dryss salt
1,5 dl melk

Topping; Her kan du, som meg, gå for den tradisjonelle kombinasjonen av smør/margarin, sukker og kanel. Eller du kan være litt mer spenstig å bruke bær, honning, sirup, frukt, hakka nøtter, rosiner osv.

FREMGANGSMÅTE

• Ha de finmalte mandlene i ei gryte sammen med havremel (eller gryn) og litt salt.

• Ha i melk og rør godt med en visp.

• Bruk middels varme og følg med når grøten begynner å tykne, rør godt underveis.

• Ta grøten av plata når du syns konsistensen er passe, eller spe med mer melk eller vann hvis den blir for tykk.

Tradisjonell. Margarin, sukker og kanel er og blir favorittene på toppen av grøten.

Topp grøten med det du har lyst på, og kos deg :-)

---

Grovt surdeigsbrød med frø

Endelig har jeg fått lagd meg surdeigsstarter og kommet i gang med surdeigsbakst.

Jeg har jeg prøvd litt forskjellig av grove brødoppskrifter med surdeig, og ikke alltid blitt helt fornøyd. Ofte har brødet rett og slett blitt for surt på smak.

Omsider så prøvde jeg min gode venninne Julianne sin oppskrift på surdeigsbrød, og da klaffa det. 

Jeg har ikke brukt akkurat samme mel- og frøtypene hver gang, men lik mengde og like forhold ellers. Og det funker som bare det!

Før du setter i gang er det viktig at surdeigsstarteren din har blitt matet nylig, Hvis den har stått i kjøleskapet noen dager uten oppmerksomhet, bør den tas ut og mates.

Kast ca. halvparten av starteren, fyll på med mer mel og vann. La den stå på kjøkkenbenken noen timer, opptil et døgn, før baking.

Det skal være godt med bobling og liv oppi der.

Hvis du ikke har lagd deg egen surdeigsstarter ennå, så finner du oppskrift på det her.

Grovt surdeigsbrød - 2 stk

INGREDIENSER

700 gram sammalt mel, mesteparten hvete og/eller spelt
300 gram sikta hvete- eller speltmel
100 gram frø, gjerne solsikke- og gresskarkjerner
2 ts salt
2 ss surdeigsstarter
8-10 dl kaldt vann

FREMGANGSMÅTE

• Bland alt det tørre i en bolle
• Ha så i 8 dl vann og surdeigsstarter
• Elt deigen sammen - antagelig må du ha i litt mer vann. Deigen skal henge godt sammen, men være litt løs og klissete
• La deigen stå tildekket i bollen 8-10 timer, gjerne natten over
• Kle to brødformer med bakepapir og fordel deigen oppi med en slikkepott. La stå og heve i 1,5 - 2 timer
• Forvarm stekeovnen til 220 grader og stek brødene i 50-60 minutter på nederste rille
• Ta brødene ut av formene og avkjøl på rist

Hvis du vil ha frø på toppen av skorpa, kan du legge 1,5 dl frø i bløt mens brødene etterhever. Fordel frøene på toppen av hvert brød før de går i ovnen.

Dette gir en litt ekstra god smak og konsistens til skorpa :-)

---

Hva er forskjellen på grovt og fint brød?

De fleste vet at det anbefales å velge grovt brød framfor fint, men hva er egentlig forskjellen?

Med brødskalaen har det blitt enklere å se forskjell på grovt og fint brød i butikken. For selv om grovt og fint brød kan se nokså likt ut i form og farge, er forskjellen stor til såpass like matvarer å være.

Brødskalaen. Foto: NHO Mat og Drikke

Forskjellen ligger i melet

Der loff og fint brød blir bakt med mye siktet mel, blir grovt brød bakt med sammalt. I siktet mel brukes bare kjernen av kornet, men i sammalt er skallet med.

Som med en del annet i planteverdenen, så sitter det mye næring i skallet.

Den største forskjellen mellom grovt og fint brød ligger altså i det man får mer av i grovbrød enn i fint brød.

Mer for pengene i grovt brød

Grovt brød med mye sammalt mel har blant annet mer protein, fiber, jern, magnesium, antioksidanter og B-vitaminer.

I fint brød får vi færre næringsstoffer og litt flere kalorier.

I tabellen under ser kanskje ikke forskjellene så store ut, og spiser man bare brød en gang iblant har det ikke like mye å si hva man velger.

Men mange av oss spiser brød daglig, og da blir forskjellene større, og det samme blir effekten på kropp og helse.

Næringstabell. Grovt og fint brød, med utvalgte vitaminer og mineraler.

Fordelene med fiber

Mengden fiber er kanskje den viktigste helsemessige forskjellen på grovt og fint brød.

Grove kornprodukter er en av våre viktigste kilder til fiber. Nok fiber gjør at man føler seg mett lenger og det gjør det også enklere å holde kroppsvekta stabil.

Fiber motvirker i tillegg forstoppelse, er med å redusere kolesterolet og holde blodsukkeret jevnt. 

Sliter du med høyt kolesterol, kan det altså være lurt å velge fullkorn og gjøre noen grep i kostholdet, som jeg har skrevet mer om her.

I tillegg virker fiber forebyggende mot kreft i tykk- og endetarm.

Eltefrie, grove rundstykker finner du oppskrift på her.

Velger du ofte fint brød, vil du antagelig trenge mer mat for å bli mett. I tillegg blir du raskere sulten igjen.

Alt i alt er det fort gjort å spise mer enn man trenger, gå opp i vekt, og samtidig få en litt ugrei fordøyelse.  

Hvis du lurer på om brødet du kjøper er grovt, så se på brødskalaen som mange butikkbrød nå har fått. På brødskala-kalkulatoren kan du også sjekke om brødet du baker er grovt nok.

---

Kilder:
Bramat.no
Opplysningskontoret for brød og korn, brodogkorn.no

Surdeig - Slik lager du din egen surdeigsstarter

Før du kan sette i gang med surdeigsbakst, så må surdeigsstarteren være på plass.

Surdeigsbaking er en gammel måte å bake på, og man trenger ikke gjær. Deigen hever ved at naturlige melkesyrebakterier i kornet setter i gang en egen gjæringsprosess.

Surdeigsbrød har vist seg å kunne være gunstigere for blodsukkeret og mette bedre enn vanlig gjæret brød.

Samtidig er baksten enklere å fordøye, noe som gjør det verdt å prøve for deg som sliter med mage og fordøyelse.

Syren gjør i tillegg brødet mer holdbart. 

Det tar ei uke å få surdeigsstarteren klar til bruk første gang, men den krever lite underveis. Når den først er lagd kan den brukes om igjen i lange tider. I hvert fall så lenge du husker å mate den regelmessig :-)

Jeg brukte en framgangsmåte jeg fant på Mors hjemmebakte fra Idun som jeg syns fungerte fint. 

Jeg lagde starteren min på rugmel, men har i ettertid gått over til å mate den med hvete for å få en litt mer nøytral smak. Du kan med fordel gå i gang med hvete eller spelt fra begynnelsen av.

Surdeigsstarter

INGREDIENSER

Økologisk, sammalt mel (gjerne hvete eller spelt)
Vann

FREMGANGSMÅTE

Dag 1: 

• Rør sammen ca. 1 dl kaldt vann med 100 g økologisk, sammalt mel i en beholder. Deigen skal være nokså løs, men ikke helt flytende
• Dekk med lokk og la stå på kjøkkenbenken i to dager

Dag 3, 4 ,5 og 6: 

• Ta vare på 50 gram av deigen fra dagen før og kast resten
• Tilsett 100 gram mel, litt vann og rør sammen til konsistensen igjen er passe løs
• Dekk til beholderen og la den stå på kjøkkenbenken til neste dag
• Gjenta i tre dager til, så har du en ferdig surdeigsstarter!

Underveis i prosessen vil du se at det dannes små bobler i deigen, noe som tyder på at gjæringa er i gang og at starteren er som den skal :-)

Den ferdige starteren oppbevarer du i en tett beholder i kjøleskapet og mater en gang i uka. Da kan den beholdes og brukes om igjen til utallige surdeigsbrød og annen god bakst av surdeig.

Ved mating fjerner du først to tredjedeler av deigen. Så rører du resten sammen med nytt mel og vann.

Her kan du slumpe til du sitter igjen med omtrent samme mengde surdeigsstarter som før du kastet noe.

I tillegg til mating ei gang i uka er det lurt å mate starteren på nytt før den skal bakes med. Gjerne noen timer i forkant, eller kvelden i forveien. Så lar du starteren stå i romtemperatur i timene fram til du skal bruke den.

Selv om det tar litt tid å få surdeigsstarteren klar, og det kan virke litt omstendelig i starten, så er det absolutt verdt å prøve. Alt man kan lage med gjærdeig kan man også lage med surdeig, så det finnes mange muligheter.

Hvis du er nysgjerrig på ei god oppskrift på grovbrød med surdeig, så finner du det her.

---

Hva er forskjellen på kjøttdeig og karbonadedeig?

Kjøttdeig og karbonadedeig ser temmelig like ut der de ligger ved siden av hverandre i kjøledisken.

De er nokså like også; begge inneholder kun oppmalt storfekjøtt, med unntak av litt tilsatt vann og salt hos enkelte produsenter.

Når det kommer til bruk i matretter står også de to råvarene nokså likt.

Begge gjør seg bra i både gryter, taco, lasagne og på pizza. Unntaket er i hamburgere og kjøttkaker, der det gjerne blir et litt bedre resultat med kjøttdeig.

Fettinnhold og pris

Hovedforskjellen på kjøttdeig og karbonadedeig ligger i behandlingen av kjøttet, og hva man da får i det ferdige produktet.

Og prisen.

I karbonadedeigen blir nesten alt av sener og fett fjernet fra kjøttet, mens mer blir beholdt i kjøttdeigen. Dette gir utslag på pris og fettinnhold i det ferdige produktet.

Ikke et fett

Kjøttdeig er litt rimeligere enn karbonadedeig, men inneholder også nesten tre ganger så mye fett, der rundt halvparten er mettet.

Dette viser seg også i kaloriinnholdet, som blir en del høyere i kjøttdeig.

Mettet fett er ikke spesielt bra for oss, og det er ingen tvil om at dette gjør kjøttdeig til det minst sunne alternativet.

Næringstabell. Næringsinnhold per 100 gram kjøttdeig og karbonadedeig

Hva velger du?

Karbonadedeig og kjøttdeig er altså to nokså like produkter, med et par viktige forskjeller som kan være greit å ha i bakhodet når du skal velge.

Så kan du ta et valg basert på pris, helse eller bruksområde.

Hvis du vil lese mer om fett og hjertevennlig kosthold finner du det innlegget her.

Kilder:
Bramat.no
Opplysningskontoret for egg og kjøtt, matprat.no

---

Tradisjonell eggost på julebordet

Eggost er tradisjonsmat jeg måtte bli voksen før jeg fikk skikkelig sansen for. Men det har alltid vært noe jeg forbinder med jul.

Nå syns jeg eggost smaker nydelig på lefser, spesielt i førjulstida!

Osten krever hverken mye tid eller mange ingredienser. Og den gjør seg veldig godt på julebordet sammen med resten av det gode julekoldtbordet.

Ingen jul uten. Eggost hører til på julebordet sammen med lefser og potetkaker.

Eggost laget etter mammas oppskrift - Nok til ei raus skål (se bildet)

INGREDIENSER

1 liter helmelk
0,5 l kulturmelk
3 egg

Sukker og kanel

Tradisjonsmat. Denne eggosten lager jeg etter mamma si oppskrift.

FREMGANGSMÅTE

• Ha helmelk i ei gryte og varm forsiktig opp til melka nærmer seg kokepunktet eller så smått begynner å koke. Rør underveis og pass på at det ikke brenner seg i bunnen
• Visp sammen egg og kulturmelk og slå det oppi den varme melka
• Du kan røre forsiktig et par runder idet du har hatt oppi kulturmelk og egg så det blander seg med resten, men unngå ellers å røre etter dette
• La alt få et lite oppkok igjen
  
  Du vil raskt se at ostemassen tykner, skiller seg og blir liggende på toppen i gryta.
  
  Hvis du bruker ei sleiv og forsiktig dytter litt i ostemassen i grytekanten, vil du se en klar gulgrønn væske under osten. Dette er mysen som skilles ut og blir til overs.
   
• Etter oppkok setter du kjelen til side og lar osten stå, gjerne en times tid.
• Ha så eggosten forsiktig over i et dørslag. Bruk en hullsleiv eller stekespade så du får hele "flak" og ikke smuldrer osten for mye. La ligge å renne av en god halvtime.
• Legg eggosten forsiktig over i skål. Legg i to-tre lag og strø sukker og kanel mellom lagene. Avslutt med noen rause dryss på toppen også :)

Lefse med eggost. En av julens mange tradisjoner.

Oppbevar eggosten kaldt - den holder godt noen dager i kjøleskap. Dersom du vil lage en større porsjon er det ingenting i veien for å gange opp oppskriften.

Tips: Ikke kast mysen som blir til overs etter osteproduksjonen. Her er det både gode proteiner og mineraler, så istedenfor å la det gå til spille kan det for eksempel brukes i brødbakst, eller som jeg gjorde, til å lage eltefrie rundstykker.

---