Blogg

Ernæringsrådgiver som deler sunne og varierte oppskrifter, driver matvareopplysning og deler tips om kosthold

Smuldrepai med epler

Det passer fint å lage smuldrepai nå når epletrærne er fulle av frukt.

En god unnskyldning er det i hvert fall! ;-)

Smuldrepaien er enkel og krever få ingredienser. Den kan også kjapt lages litt sunnere hvis du vil det.

Jeg lagde denne varianten med havremel og fint fullkornsmel av hvete. Jeg brukte også halvt om halvt av sukker og sukrin gold. Jeg syns smaken blir best når man blander kalorifattig sukkererstatning med sukker, heller enn å bruke sukkererstatning alene.

Bakte epler er forresten supergodt både med og uten paideig. Hvis du vil droppe deigen kan du bake eplene i ovnen med litt sukker, kanel og littegrann smør :-)

  Litt sunnere . Bruk grovt mel og sukkererstatning hvis du vil ha en sunnere smuldrepai.

Litt sunnere. Bruk grovt mel og sukkererstatning hvis du vil ha en sunnere smuldrepai.

Smuldrepai med epler - 4 porsjoner

INGREDIENSER

EPLEFYLL
400-500 gram epler
Litt kanel
50 gram sukker eller annen søtning (eller bruk en kombinasjon)

SMULDREDEIG
50 gram margarin
50 gram sukker eller annen søtning (eller bruk en kombinasjon)
70 gram mel, gjerne fullkorn

FREMGANGSMÅTE

  • Skrell og fjern kjernehus på eplene, før du kutter dem i tynne båter

  • Smør en ildfast form med litt margarin og ha eplene i. Strø over sukker og kanel og bland forsiktig, så sukkeret fordeler seg litt rundt

  • Ha ingrediensene til deigen i en bolle og bruk hendene til å blande alt godt. Etter et par minutter får du en smuldrete deig som du fordeler over eplene i forma

  • Stek smuldrepaien på 200 grader midt i ovnen i ca.30 minutter

  Nydelig høstdessert.  Bruk eplene som nå er modne til å lage noe godt.

Nydelig høstdessert. Bruk eplene som nå er modne til å lage noe godt.

Spis smuldrepaien lunken og nystekt. Den er veldig god alene, men kanskje aller best sammen med litt vaniljeis, vaniljekesam eller pisket krem :-)


Lapskaus med lettsaltet svineknoke

Lapskaus er en nydelig høstmiddag, og det finnes ingen bedre enn den som lages med lettsaltet svineknoke.

Det er i hvert fall min mening!

Lapskaus er noe du lager når du har god tid. I hvert fall nok til å la svineknoken koke lenge, minst et par timer.

Da får du god kraft, og det er enklere å få kjøttet løs fra beinet. Du kan også koke knoken i forkant, for eksempel kvelden før. Da er lapskausen gjort på 40 minutter dagen etter.

  Tradisjonsmat.  Lapskaus er nydelig tradisjonsmat som passer perfekt på høsten.

Tradisjonsmat. Lapskaus er nydelig tradisjonsmat som passer perfekt på høsten.

Lapskaus med lettsaltet svineknoke - 4-5 porsjoner

INGREDIENSER

1 lettsaltet svineknoke
4 poteter
4 gulrøtter
1 liten kålrabi
1 liten knutekål (eller mer kålrabi)
1/2 purre
Timian, salt og pepper

FREMGANGSMÅTE

  • Kok først opp knoken i rikelig med vann, så det mer eller mindre dekker knoken
  • La den stå å småputre så lenge du har tid, gjerne 2-3 timer eller mer
  • Ta knoken ut av vannet og la avkjøle litt før du fjerner kjøttet fra beinet. Her bruker jeg hendene - det er noe gris, men enklere enn å bruk kniv. Sorter ut kjøttet du skal bruke og riv/kutt i passelige små biter
  • Øs ut omtrent en liter av kraften som er igjen etter kokinga. Ta vare på den til senere
  • Ha kjøttet tilbake i gryta med resten av kraften som er igjen
  Ferdig kokt.  Her er svineknoken ferdig kokt, og en liter kraft øst ut.

Ferdig kokt. Her er svineknoken ferdig kokt, og en liter kraft øst ut.

Når du først er kommet så langt at knoken er kokt og rensket, da er det fort gjort å lage lapskausen ferdig.

  • Skrell og kutt opp alt av grønnsaker og ha dem oppi gryta med kjøttet
  • Kraften i gryta skal såvidt dekke alt. Fyll på med kraften du satte til side hvis det trengs, eller øs ut mer
  • Krydre med litt timian, salt og pepper
  • La lapskausen koke i ca. 30 minutter, til du kjenner at grønnsakene er møre
  • Øs ut så mye overflødig kraft du kan, før du stamper lapskausen til den får den konsistensen du vil ha. Det er enklere å helle tilbake litt av kraften fordi lapskausen ble for tørr, enn motsatt
  • Smak til lapskausen med mer krydder og salt etter behov
  Bruk tid.  Lapskausen trenger litt tid når du bruker svineknoke, men det er det verdt!

Bruk tid. Lapskausen trenger litt tid når du bruker svineknoke, men det er det verdt!

Til lapskaus hører det selvfølgelig med både flattbrød og smør. Håper det frister :-)

Og du, spar på kraften som blir til overs. Den kan fryses, og er nydelig å bruke som base i ei god suppe.


Åtte matvarer du som revmatiker kan reagere negativt på

Det er mange hensyn å ta når du har en kronisk sykdom. Kostholdet ditt er en av de tingene.

Det du spiser kan være med å gi deg en lettere hverdag som revmatiker og kronisk syk. Det er kostholdet ditt over tid som har mest å si, og det har jeg skrevet om tidligere.

Men det finnes også enkelte matvarer du som revmatiker kan reagere på, på kort sikt.

Det betyr at du kan oppleve forverring i symptomene dine relativt raskt etter at du har spist enkelte matvarer. Kanskje etter en time eller to, samme kveld eller dagen etter.

 Også jordbær kan gi betennelsesreaksjoner hos enkelte. Foto: Pixabay

Også jordbær kan gi betennelsesreaksjoner hos enkelte. Foto: Pixabay

Hvorfor skjer dette?

Som revmatiker med betennelse i kroppen, har du et immunsystem som går på høygir. Det gjør blant annet at stoffet histamin frigis i kroppen din. Dette er igjen med på å utløse betennelsesreaksjoner som smerte, hevelse, varme og stivhet.

Vi finner også histamin eller histaminfremkallende stoffer i enkelte matvarer. Dette kan utløse den samme ubehagelige reaksjonen.

Matvarene du kan reagere på

De åtte matvarene som kan utløse reaksjoner er:

  1. Sitrusfrukt - F.eks. appelsin, sitron, klementin
  2. Tomat - F.eks. tomatsaus, ketchup
  3. Rød paprika
  4. Jordbær
  5. Svinekjøtt - F.eks. koteletter, svinekjøttdeig, svineknoke, kokt skinke, bacon
  6. Røkt kjøtt - F.eks. røkt skinke, hamburgerrygg
  7. Rødvin
  8. Kakao - F.eks. sjokolade

Langt fra alle revmatikere vil reagere på disse matvarene, heldigvis. Og reagerer du på èn, reagerer du ikke nødvendigvis på en annen.

Derfor skal du ikke kutte ut en matvare for å være føre var.

Å kutte ut matvarer du liker uten å være sikker på at det gir deg plager, er med på å begrense kostholdet ditt unødvendig. Er du egentlig villig til å ofre sjokolade eller jordbær uten å være helt sikker på at det er der problemet ligger? Jeg er i hvert fall ikke det!

Så hva gjør du?

 Sitron og sjokolade kan gi plager hvis mengdene blir for store. Foto: Pixabay

Sitron og sjokolade kan gi plager hvis mengdene blir for store. Foto: Pixabay

Slik går du fram

Det du kan gjøre, er å være litt ekstra obs de dagene du føler deg verre uten noen opplagt grunn.

Tenk gjennom hva du har spist de siste par dagene. Hvis noen av de åtte matvarene peker seg ut, så kan det være grunnen.

Her kan det være til hjelp å føre en matdagbok, der du skriver ned alt du spiser, med klokkeslett. Notér også ned symptomene dine. Se om du finner noen sammenheng mellom hva du spiser og når du har plager.

Hvis du tror du reagerer på noe, så ta et opphold fra den matvaren noen dager.

Når kroppen føles bedre kan du prøve samme matvare igjen. Kanskje finner du ut at du ikke reagerer på matvaren likevel.

Men hvis du fremdeles får ubehag, så prøv deg fram med ulike mengder. Antagelig vil du kunne spise noe av matvaren uten å merke forverring av symptomene.

Eksempelvis kan du oppleve å få mer smerter i kroppen første døgnet etter du har spist en god porsjon pizza med tomatsaus.

Kanskje kunne du unngått dette ved å spise halvparten så mye pizza. Antagelig ville du heller ikke reagert på tomat om det var mindre konsentrerte mengder, for eksempel fersk tomat blandet i en grønn salat.

Det samme gjelder de andre matvarene. Mengden vil ha mye å si.

Så ikke kutt ut matvarer uten grunn. Vi tåler ulike mengder, og kanskje er du så heldig at du ikke reagerer på noe av dette. Det er likevel fint å være klar over at disse matvarene kan være et problem for noen.
 

Trenger du hjelp med kostholdet ditt? Ta kontakt med meg på skardalernaering@gmail.com/tlf. 977 84 801 eller se Kostholdsveiledning for mer informasjon.


3 gode grunner til å bake halvgrove hveteboller før ferien

Det er sikkert flere som skal på lange bilturer i sommer?

Hvis du vil forberede deg litt, så baker du litt grovere boller på forhånd og tar med på turen. Hvorfor?

  1. Du slipper seige bensinstasjonboller
  2. Du sparer penger
  3. Du og gjengen i bilen trenger bare spise en bolle hver for å holde dere mette til neste pause

Jeg syns disse bollene ble kanongode! Både søte, og ikke minst, skikkelig luftige. Det er jo nesten det viktigste.

halvgrove boller

At bollene ble såpass luftige må kjøkkenmaskinen ta æren for. Den er mye mer tålmodig enn meg.

Du setter bare på maskinen og lar tida gå. Ikke ta snarveien og elt for lite, da får du ikke et like godt resultat.

PS. Du kan fint doble oppskriften hvis du vil lage flere boller når du først er i gang. Da trenger du ikke doble mengden tørrgjær.


Halvgrove hveteboller med rosiner - 8-10 stk

INGREDIENSER

225 gram siktet hvetemel
225 gram fin, sammalt hvete (for eksempel fibra hvetemel)
100 gram sukker
1/2 pakke tørrgjær
Ei klype salt
2 ts kardemomme
1 egg
2 dl melk
75 gram margarin
..og rosiner hvis du liker det

Stekes på 200 grader, over- og undervarme, midt i ovnen.

FREMGANGSMÅTE

  • Ta ut margarin fra kjøleskapet, mål opp riktig mengde og del i terninger.
    La det ligge på kjøkkenbenken å temperere mens du ordner resten.
  • Bland de tørre ingrediensene i bollen, med unntak av rosinene
  • Visp egget inn i melka og varm opp til nesten fingervarmt
  • Ha melk og egg i med de tørre ingrediensene og start eltinga.
    La kjøkkenmaskinen gå på lav hastighet i ca.10 minutter
  • Ha i margarin og la elte videre i minst 10 minutter.
    Ha i ønsket mengde rosiner mot slutten.
  • Du skal nå ha en fin, blank og elastisk deig. Dekk den med lokk eller plastikk.
    La heve minst en time, til dobbel størrelse.
halvgrove boller deig

Ha deigen ut på benken og del i åtte-ti like store emner. Jeg lagde åtte store boller av min deig.

Rull ut til boller og legg på et stekebrett med bakepapir. Dekk med plastikk, eller spray forsiktig med litt vann og legg et kjøkkenhåndkle over - slik at ikke overflaten på bollene tørker ut.

Sett på stekeovnen mens bollene hever.

halvgrove boller ustekte

La bollene stå i fred i minst 30 minutter, til du ser de har hevet godt. Pensle med sammenpisket egg og stek i omtrent 12 minutter. Følg med mot slutten så ikke bollene blir for godt stekt.

Ta bollene ut av ovnen og avkjøl på rist.

halvgrove boller

Frys de bollene du ikke spiser, og ta dem med på bilturen eller når det ellers kan oppstå akutt behov for niste. Bollene er like luftige og gode selv om de kommer rett fra frysen og tiner på veien.

Da skulle alt ligge til rette for en fin tur :-)


Derfor skal du ikke slanke deg

Noen bør gå ned i vekt for helsa sin del. Men det gjelder ikke alle med noen kilo for mye.

Det er stor forskjell på litt overvekt og helsefarlig fedme. 

Som litt overvektig, frisk og uten tegn til livsstilssykdom, så har du ikke behov for å slanke deg.

For å være litt teknisk: Overvekt og fedme defineres ved Body Mass Index (BMI). Tallet sier noe om forholdet mellom vekt og høyde. Overvekt ligger mellom 25 og 30, mens BMI over 30 regnes som fedme (sjekk din BMI her). 

Jo høyere BMI over 30, og desto mer av vekten som sitter rundt livet, jo mer alvorlig fedme.

Dette øker sjansene kraftig for diabetes, hjerte- og karsykdom og for tidlig død.

Fedme og risikofaktorer for sykdom ønsker vi å gjøre noe med. Det kommer jeg tilbake til.

Men hva med deg som er overvektig og frisk?

  Ikke fasiten . Det er ikke vekta som bestemmer hvor god helse du har. Foto: Pixabay

Ikke fasiten. Det er ikke vekta som bestemmer hvor god helse du har. Foto: Pixabay

Fire tips til deg som er overvektig

Som overvektig og frisk bør du fokusere på 4 konkrete ting for å behandle kroppen din bra

  1. spis sunt
  2. vær aktiv
  3. få nok søvn
  4. ikke tenk på kilo og slanking

Det kan nemlig være uheldig å slanke seg når man bare er litt overvektig. 

Det kan bli starten på en slitsom "slankekarusell" der vekta svinger mye opp og ned.

Kroppens to måter å sabotere på

Det er ingen hemmelighet at mange som går ned i vekt, legger på seg igjen. Det krever mye å holde den nye vekta.

Og det er ikke nødvendigvis viljestyrken din som er problemet.

Kroppen din er skrudd sammen slik at den lengter tilbake til den gamle vekta. Den forsøker å sabotere dine forsøk på å holde ei lavere vekt.

Det gjør den blant annet ved å gi deg to ting:

  1. mer sult
  2. mindre metthetsfølelse.

Som om ikke det var nok, så blir kroppen flinkere til klare seg på færre kalorier. Spesielt dersom vekta går mye opp og ned. Det betyr at du ender med å måtte spise mindre og mindre mat for ikke å gå opp igjen i vekt.

Denne slankekarusellen ønsker du ikke å bli med på.

  Nøkkelen til suksess.  Velg livsstilsendring foran slankekurer og dietter. Foto: Pixabay

Nøkkelen til suksess. Velg livsstilsendring foran slankekurer og dietter. Foto: Pixabay

Fordelene ved å unngå "slankekarusellen"

Ja, det føles urettferdig når kroppen motarbeider innsatsen du legger i å få bedre helse. Det betyr heldigvis ikke at vektnedgang er et håpløst prosjekt.

Heller at du bør satse på varig livsstilsendring, framfor diett og kurer.

Da unngår du en slankekarusell.

Når bør du gå ned i vekt?

Ved fedme vil vektnedgang være positivt for egen kropp og helse.

Det samme gjelder hvis du er overvektig med:

  • høyt kolesterol
  • høyt blodtrykk
  • pre-diabetes
  • eller får andre signaler fra kroppen din om at livsstilen ikke er som den burde være.

Du må ikke bli normalvektig for å få en betydelig bedre helse. Noen få kilo i minus kan gi stor helsegevinst.

Ha som mål å få et lavere blodtrykk, bedre kolesterol, og få det til ved hjelp av et sunnere kosthold.

Gjør endringene til å leve med

Å gjøre endringer i kosthold og livsstil som er til å leve med i lengden, er nøkkelen til suksess. Ta utgangspunkt i eget kosthold og jobb med dine problemområder. Er det vanskelig på egenhånd, så få hjelp til en sunn og varig vektnedgang, en gang for alle. 


Trenger du hjelp til å gå ned i vekt eller å få et sunnere kosthold? Ta kontakt med meg på skardalernaering@gmail.com/tlf. 977 84 801 eller se Kostholdsveiledning for mer informasjon.


Lasagne med hvit saus, tomatsaus og grønnsaker

Lasagne lager du en dag det er litt mer enn en halvtime til middag.

Til gjengjeld kan du beregne raust å få rester til en digg lasagnemiddag senere i uka også.

Når jeg lager lasagne midt i uka blir det som regel uten kjøtt. Det er også denne oppskriften. Vil du lage med kjøtt så gjør du det. Du må antagelig redusere litt på grønnsakene eller ha i litt mer væske/hakka tomat.

Det er også veldig godt å ha i litt stekt, finstrimlet bacon - mer trengs ikke for litt kjøttsmak.

Oppskriften kan uten problemer dobles og varieres med ulike grønnsaker.

  Lasagne på fredagskvelden . Kosemat kan også ha mye grønnsaker.

Lasagne på fredagskvelden. Kosemat kan også ha mye grønnsaker.

Lasagne - 4 porsjoner

INGREDIENSER

TOMATSAUS MED GRØNNSAKER

Olivenolje
Et par hvitløksfedd
1/2 løk
3 gulrøtter
1/2 squash
En paprika
En boks hakka tomat (jeg bruker Mutti)
Basilikum og oregano
Salt og pepper

HVIT SAUS

2 ss margarin
3 ss sikta mel
Ca. 6 dl melk
2-3 ss revet ost
Muskat, salt og pepper

ANNET

Spinat, 60-100 gram
6 lasagneplater
Revet ost til å strø over (bruk gjerne en blanding, feks. mozzarella og cheddar)

  Før steking . Slik ser lasagnen ut før den settes i ovnen.

Før steking. Slik ser lasagnen ut før den settes i ovnen.

FREMGANGSMÅTE

TOMATSAUS

  • Finhakk hvitløk og kutt resten av grønnsakene i tynne staver eller små biter
  • Fres løk og hvitløk lett i litt olivenolje, før du har i resten av grønnsakene
  • Rør om et par minutter før du har i hakka tomat og krydder
  • La putre i minst 10 minutter, rør innimellom og lag samtidig den hvite sausen
  • Her kan det også passe å sette på stekeovnen, 200 grader.

HVIT SAUS

  • Smelt margarinen helt og visp så inn melet
  • Tilsett omtrent halvparten av melka og visp godt så klumpene løser jeg opp - ikke bruk for høy varme
  • Når sausen tykner har du i resten av melka og visper videre
  • La sausen stå å putre på lav varme i 10 minutter, rør innimellom
  • Ha i osten mot slutten av koketida og smak til med muskat, salt og pepper

Sett sammen lasagnen i forma.

Begynn med et lag tomatsaus, deretter pastaplater, hvit saus og til slutt spinat. Fortsett med tomatsaus igjen, pastaplater, spinat og ostesaus før du har over revet ost.

Jeg hadde ei relativt stor form, og fikk derfor bare to lag.

Stek lasagnen på 200 grader over- og undervarme, midterste rille i ca.30 minutter.

  Servering.  Spis lasagnen som den er, eller med godt tilbehør.

Servering. Spis lasagnen som den er, eller med godt tilbehør.

Lasagnen er et fullverdig måltid i seg selv, men det gjør seg med litt frisk, grønn salat ved siden av. Og kanskje en bit focaccia eller annet godt brød hvis du har ;-)


Tzatziki - dressingen som passer til nesten alt!

Tzatziki er en favoritt til grillmat, koldtbord og salat - og veldig enkel å lage!

Tzatziki brukes nok mest i Sør-Europa og Midtøsten, men har for lengst blitt vanlig her også. Den er yoghurtbasert, og dermed også litt sunnere og lettere enn de typiske majones- og rømmebaserte dressingene.

Det eneste du trenger for å lage tzatziki er gresk yoghurt, agurk, litt hvitløk, salt og pepper. Og kanskje en skvis sitron eller dill/annet krydder hvis du vil.

Agurken skal raspes først, og kan med fordel stå å renne av i et dørslag en stund i forkant.

  Få ingredienser.  Tzatziki krever lite arbeid og få ingredienser.

Få ingredienser. Tzatziki krever lite arbeid og få ingredienser.

Tzatziki

INGREDIENSER

Et beger (350 gram) gresk yoghurt
1 agurk
2 fedd hvitløk
Salt, pepper
Ev. sitron og litt dill eller annet krydder

FREMGANGSMÅTE

  • Del agurken i to på langs, og skjær vekk den innerste, myke delen som inneholder mest vann
  • Rasp agurken på et grovt rivjern. Ha over i et dørslag, bland i ei klype salt og la stå og renne av. Har du god tid så kan den fint stå å renne av et par timer i kjøleskapet, men 30 minutter på kjøkkenbenken duger bra det også. Du kan også hjelpe til med hendene og klemme vannet ut
  • Finhakk hvitløken og bland den sammen med yoghurt og revet agurk i en bolle
  • Smak til med salt, pepper og gjerne litt sitron

Du kan også smaksette med andre krydder og urter. Dill er veldig godt i tzatziki hvis du skal servere den til fisk.

  Magert . Tzatziki er et godt alternativ til fetere dressinger og sauser.

Magert. Tzatziki er et godt alternativ til fetere dressinger og sauser.

Til sommermat er jeg ikke så fan av varme sauser, men vil heller ha en dressing eller annet tilbehør, og da er tzatziki midt i blinken!

Hvis du er nysgjerrig på lignende tilbehør, så sjekk ut denne gode pestoen eller karridressing :-)


Er du en av de som ikke får i seg nok melk og melkeprodukter?

"3 om dagen" heter det at vi trenger av melk og melkeprodukter.

Dette tilsvarer for eksempel et glass melk, en brødskive med ost og et beger med yoghurt i løpet av en dag.

Melkeprodukter anbefales ikke for at Tine eller Q-meieriene skal tjene mer penger. Men for at du og jeg skal få i oss de viktige stoffene som melkeprodukter inneholder.

Vi får blant annet protein og b-vitaminer fra melk, i tillegg til en rekke viktige mineraler.

Mange velger likevel å ikke spise melkeprodukter daglig, og disse kan deles inn i tre grupper:

  1. Melkeallergikere eller de med melkeproteinintoleranse
  2. Laktoseintolerante
  3. De som tåler melkeprodukter, men lar være å spise det av andre grunner

La oss ta en titt på de tre gruppene.

Melkeallergi og melkeproteinintoleranse

Heldigvis er det få av oss som har melkeallergi i voksen alder. Små barn med melkeallergi vil som oftest vokse den av seg før skolealder.

Har du melkeallergi, så har du ikke annet valg enn å kutte ut melk og melkeprodukter fullstendig. Da blir du symptomfri.

Har du melkeproteinintoleranse kan du ofte tåle små mengder melkeprodukter. Du bør prøve å spise det du tåler av melkeprodukter i løpet av en dag slik at du sikrer de næringsstoffene du kan.

For deg som er melkeallergiker eller melkeproteinintolerant er det viktig å spise matvarer som tilfører det du går glipp av når du ikke spiser nok melkeprodukter. Dette kommer jeg tilbake til.

Laktoseintoleranse

Som laktoseintolerant reagerer du på laktosen (melkesukkeret) i melka. Tarmen klarer ikke å bryte ned sukkeret, og dette gir magetrøbbel.

De fleste som er laktoseintolerante kan spise små mengder laktose uten å bli dårlige. Du har et toleransenivå, og dette finner du ved å prøve deg fram med ulike melkeprodukter og mengder.

Som laktoseintolerant kan du heldigvis spise de aller fleste oster. Mange oster er naturlig fattige på laktose. Hovedunntaket er brunost, men til og med det kan noen laktoseintolerante tåle en skive av.

Du kan også bruke melkeprodukter som er merket med laktosefri eller laktoseredusert. Her finnes det et godt utvalg som gjør kostholdet mye enklere for laktoseintolerante enn det ville vært ellers.

Andre grunner til å droppe melkeprodukter

Av de som tåler melkeprodukter er det overraskende mange som velger å ikke spise dem. Kvinner er i flertall.

Grunnene bak kan være etter ønske om å leve vegansk, eller det kan være smak og konsistens man ikke liker. Det kan også være noe så enkelt som vane og prioritering av andre matvarer. Dessverre er det også noen som mener melkeprodukter er usunt og ikke bra for oss.

  Næringsbombe.  Melk og melkeprodukter inneholder mange viktige næringsstoffer vi trenger. Foto: Pixabay

Næringsbombe. Melk og melkeprodukter inneholder mange viktige næringsstoffer vi trenger. Foto: Pixabay

Må du spise melkeprodukter?

Hvis du kutter ut melkeprodukter, så er det viktig å være klar over at du kutter ut en svært god kilde til enkelte næringsstoffer.

Dette gjelder spesielt jod og kalsium.

Mange tenker nok at det skal mye til å få en mangelsykdom i Norge i dag. Men med melkeprodukter som en viktig kilde til kalsium og jod, så er mangel faktisk ikke så uvanlig blant de som velger bort melk.

Jodmangel kan blant annet gi deg lavt stoffskifte. De symptomene som følger med er trøtthet, depresjon, problemer med hukommelse og vektoppgang. 

Mest bekymringsfullt er likevel jodmangel hos unge kvinner, gravide og ammende.

Jod er nødvendig for normal utvikling av hjerne og vekst hos foster. Man har sett lavere IQ, konsentrasjonsproblemer og lesevansker hos barn av mødre med jodmangel.

Kalsiummangel vil gå utover beintetthet, muskel- og nervesystem.

Hvordan kan vi få i oss jod og kalsium på andre måter?

Du kan få i deg jod og kalsium på andre måter, men du må vite hvor du finner det.

Har du laktoseintoleranse, så vil du få i seg alt du trenger gjennom laktosefrie eller laktosereduserte melkeprodukter. På lik linje med vanlige melkeprodukter og melk.

For andre så er såkalt "plantemelk" den beste kilden til kalsium.

De aller fleste variantene av plantemelk som kjøpes i butikken er tilsatt kalsium. Det være seg rismelk, havremelk, mandelmelk og soyamelk. Sjekk innholdsfortegnelsen for å være sikker.

Vi får noe kalsium fra blant annet grønne grønnsaker, sardiner, bønner, nøtter og mandler.

Det skal likevel veldig mye til å dekke behovet for jod uten melkeprodukter eller kalsiumberiket plantemelk.

Når det gjelder jod, så er sjømat en god kilde, spesielt hvit fisk som torsk, hyse, steinbit og sei.

De fleste av oss spiser likevel for lite sjømat til at det kan dekke jodbehovet alene. Heller ikke plantemelk er beriket med jod, og mengden jod i egg og salt er lav.

Her er altså melkeproduktene spesielt viktige. Dersom du ikke spiser melkeprodukter og heller ikke er spesielt glad i sjømat, så får du antagelig i deg for lite jod. Da vil jod som kosttilskudd være et alternativ.

Hvis du er nysgjerrig på om du får i deg nok jod, så kan du teste jod-kalkulatoren som vil gi deg et veiledende svar.

Det er altså viktig at du ikke kutter ut hele matvaregrupper fra kostholdet uten å vite hva du går glipp av og hva du bør spise istedenfor. Det kan resultere i mangler og de konsekvensene det kan gi.


Ønsker hjelp med kostholdet ditt? Ta kontakt med meg på skardalernaering@gmail.com/tlf. 977 848 01 eller se Kostholdsveiledning for mer informasjon.

For mer informasjon om matallergi og matintoleranse, se Astma- og Allergiforbundets nettsider.

Vil du lese mer om hva man bør være obs på når man unngår kornprodukter i kostholdet? Det har jeg skrevet om her.


Kilder: melk.no, naaf.no