Hva er forskjellen på grovt og fint brød?

De fleste vet at det anbefales å velge grovt brød framfor fint, men hva er egentlig forskjellen?

Med brødskalaen har det blitt enklere å se forskjell på grovt og fint brød i butikken. For selv om grovt og fint brød kan se nokså likt ut i form og farge, er forskjellen stor til såpass like matvarer å være.

Brødskalaen. Foto: NHO Mat og Drikke

Forskjellen ligger i melet

Der loff og fint brød blir bakt med mye siktet mel, blir grovt brød bakt med sammalt. I siktet mel brukes bare kjernen av kornet, men i sammalt er skallet med.

Som med en del annet i planteverdenen, så sitter det mye næring i skallet.

Den største forskjellen mellom grovt og fint brød ligger altså i det man får mer av i grovbrød enn i fint brød.

Mer for pengene i grovt brød

Grovt brød med mye sammalt mel har blant annet mer protein, fiber, jern, magnesium, antioksidanter og B-vitaminer.

I fint brød får vi færre næringsstoffer og litt flere kalorier.

I tabellen under ser kanskje ikke forskjellene så store ut, og spiser man bare brød en gang iblant har det ikke like mye å si hva man velger.

Men mange av oss spiser brød daglig, og da blir forskjellene større, og det samme blir effekten på kropp og helse.

Næringstabell. Grovt og fint brød, med utvalgte vitaminer og mineraler.

Fordelene med fiber

Mengden fiber er kanskje den viktigste helsemessige forskjellen på grovt og fint brød.

Grove kornprodukter er en av våre viktigste kilder til fiber. Nok fiber gjør at man føler seg mett lenger og det gjør det også enklere å holde kroppsvekta stabil.

Fiber motvirker i tillegg forstoppelse, er med å redusere kolesterolet og holde blodsukkeret jevnt. 

Sliter du med høyt kolesterol, kan det altså være lurt å velge fullkorn og gjøre noen grep i kostholdet, som jeg har skrevet mer om her.

I tillegg virker fiber forebyggende mot kreft i tykk- og endetarm.

Eltefrie, grove rundstykker finner du oppskrift på her.

Velger du ofte fint brød, vil du antagelig trenge mer mat for å bli mett. I tillegg blir du raskere sulten igjen.

Alt i alt er det fort gjort å spise mer enn man trenger, gå opp i vekt, og samtidig få en litt ugrei fordøyelse.  

Hvis du lurer på om brødet du kjøper er grovt, så se på brødskalaen som mange butikkbrød nå har fått. På brødskala-kalkulatoren kan du også sjekke om brødet du baker er grovt nok.

---

Kilder:
Bramat.no
Opplysningskontoret for brød og korn, brodogkorn.no

Surdeig - Slik lager du din egen surdeigsstarter

Før du kan sette i gang med surdeigsbakst, så må surdeigsstarteren være på plass.

Surdeigsbaking er en gammel måte å bake på, og man trenger ikke gjær. Deigen hever ved at naturlige melkesyrebakterier i kornet setter i gang en egen gjæringsprosess.

Surdeigsbrød har vist seg å kunne være gunstigere for blodsukkeret og mette bedre enn vanlig gjæret brød.

Samtidig er baksten enklere å fordøye, noe som gjør det verdt å prøve for deg som sliter med mage og fordøyelse.

Syren gjør i tillegg brødet mer holdbart. 

Det tar ei uke å få surdeigsstarteren klar til bruk første gang, men den krever lite underveis. Når den først er lagd kan den brukes om igjen i lange tider. I hvert fall så lenge du husker å mate den regelmessig :-)

Jeg brukte en framgangsmåte jeg fant på Mors hjemmebakte fra Idun som jeg syns fungerte fint. 

Jeg lagde starteren min på rugmel, men har i ettertid gått over til å mate den med hvete for å få en litt mer nøytral smak. Du kan med fordel gå i gang med hvete eller spelt fra begynnelsen av.

Surdeigsstarter

INGREDIENSER

Økologisk, sammalt mel (gjerne hvete eller spelt)
Vann

FREMGANGSMÅTE

Dag 1: 

• Rør sammen ca. 1 dl kaldt vann med 100 g økologisk, sammalt mel i en beholder. Deigen skal være nokså løs, men ikke helt flytende
• Dekk med lokk og la stå på kjøkkenbenken i to dager

Dag 3, 4 ,5 og 6: 

• Ta vare på 50 gram av deigen fra dagen før og kast resten
• Tilsett 100 gram mel, litt vann og rør sammen til konsistensen igjen er passe løs
• Dekk til beholderen og la den stå på kjøkkenbenken til neste dag
• Gjenta i tre dager til, så har du en ferdig surdeigsstarter!

Underveis i prosessen vil du se at det dannes små bobler i deigen, noe som tyder på at gjæringa er i gang og at starteren er som den skal :-)

Den ferdige starteren oppbevarer du i en tett beholder i kjøleskapet og mater en gang i uka. Da kan den beholdes og brukes om igjen til utallige surdeigsbrød og annen god bakst av surdeig.

Ved mating fjerner du først to tredjedeler av deigen. Så rører du resten sammen med nytt mel og vann.

Her kan du slumpe til du sitter igjen med omtrent samme mengde surdeigsstarter som før du kastet noe.

I tillegg til mating ei gang i uka er det lurt å mate starteren på nytt før den skal bakes med. Gjerne noen timer i forkant, eller kvelden i forveien. Så lar du starteren stå i romtemperatur i timene fram til du skal bruke den.

Selv om det tar litt tid å få surdeigsstarteren klar, og det kan virke litt omstendelig i starten, så er det absolutt verdt å prøve. Alt man kan lage med gjærdeig kan man også lage med surdeig, så det finnes mange muligheter.

Hvis du er nysgjerrig på ei god oppskrift på grovbrød med surdeig, så finner du det her.

---

Hva er forskjellen på kjøttdeig og karbonadedeig?

Kjøttdeig og karbonadedeig ser temmelig like ut der de ligger ved siden av hverandre i kjøledisken.

De er nokså like også; begge inneholder kun oppmalt storfekjøtt, med unntak av litt tilsatt vann og salt hos enkelte produsenter.

Når det kommer til bruk i matretter står også de to råvarene nokså likt.

Begge gjør seg bra i både gryter, taco, lasagne og på pizza. Unntaket er i hamburgere og kjøttkaker, der det gjerne blir et litt bedre resultat med kjøttdeig.

Fettinnhold og pris

Hovedforskjellen på kjøttdeig og karbonadedeig ligger i behandlingen av kjøttet, og hva man da får i det ferdige produktet.

Og prisen.

I karbonadedeigen blir nesten alt av sener og fett fjernet fra kjøttet, mens mer blir beholdt i kjøttdeigen. Dette gir utslag på pris og fettinnhold i det ferdige produktet.

Ikke et fett

Kjøttdeig er litt rimeligere enn karbonadedeig, men inneholder også nesten tre ganger så mye fett, der rundt halvparten er mettet.

Dette viser seg også i kaloriinnholdet, som blir en del høyere i kjøttdeig.

Mettet fett er ikke spesielt bra for oss, og det er ingen tvil om at dette gjør kjøttdeig til det minst sunne alternativet.

Næringstabell. Næringsinnhold per 100 gram kjøttdeig og karbonadedeig

Hva velger du?

Karbonadedeig og kjøttdeig er altså to nokså like produkter, med et par viktige forskjeller som kan være greit å ha i bakhodet når du skal velge.

Så kan du ta et valg basert på pris, helse eller bruksområde.

Hvis du vil lese mer om fett og hjertevennlig kosthold finner du det innlegget her.

Kilder:
Bramat.no
Opplysningskontoret for egg og kjøtt, matprat.no

---

Tradisjonell eggost på julebordet

Eggost er tradisjonsmat jeg måtte bli voksen før jeg fikk skikkelig sansen for. Men det har alltid vært noe jeg forbinder med jul.

Nå syns jeg eggost smaker nydelig på lefser, spesielt i førjulstida!

Osten krever hverken mye tid eller mange ingredienser. Og den gjør seg veldig godt på julebordet sammen med resten av det gode julekoldtbordet.

Ingen jul uten. Eggost hører til på julebordet sammen med lefser og potetkaker.

Eggost laget etter mammas oppskrift - Nok til ei raus skål (se bildet)

INGREDIENSER

1 liter helmelk
0,5 l kulturmelk
3 egg

Sukker og kanel

Tradisjonsmat. Denne eggosten lager jeg etter mamma si oppskrift.

FREMGANGSMÅTE

• Ha helmelk i ei gryte og varm forsiktig opp til melka nærmer seg kokepunktet eller så smått begynner å koke. Rør underveis og pass på at det ikke brenner seg i bunnen
• Visp sammen egg og kulturmelk og slå det oppi den varme melka
• Du kan røre forsiktig et par runder idet du har hatt oppi kulturmelk og egg så det blander seg med resten, men unngå ellers å røre etter dette
• La alt få et lite oppkok igjen
  
  Du vil raskt se at ostemassen tykner, skiller seg og blir liggende på toppen i gryta.
  
  Hvis du bruker ei sleiv og forsiktig dytter litt i ostemassen i grytekanten, vil du se en klar gulgrønn væske under osten. Dette er mysen som skilles ut og blir til overs.
   
• Etter oppkok setter du kjelen til side og lar osten stå, gjerne en times tid.
• Ha så eggosten forsiktig over i et dørslag. Bruk en hullsleiv eller stekespade så du får hele "flak" og ikke smuldrer osten for mye. La ligge å renne av en god halvtime.
• Legg eggosten forsiktig over i skål. Legg i to-tre lag og strø sukker og kanel mellom lagene. Avslutt med noen rause dryss på toppen også :)

Lefse med eggost. En av julens mange tradisjoner.

Oppbevar eggosten kaldt - den holder godt noen dager i kjøleskap. Dersom du vil lage en større porsjon er det ingenting i veien for å gange opp oppskriften.

Tips: Ikke kast mysen som blir til overs etter osteproduksjonen. Her er det både gode proteiner og mineraler, så istedenfor å la det gå til spille kan det for eksempel brukes i brødbakst, eller som jeg gjorde, til å lage eltefrie rundstykker.

---

Eltefri julekake - julas beste gjærbakst

Den tradisjonelle julekaka er noe jeg ser fram til å spise i førjulstida hvert år.

Denne gangen hadde jeg lyst til å teste en eltefri variant, og kom til slutt over ei oppskrift jeg ville prøve.

Jeg liker å bake eltefritt, og syns det gir godt og luftig bakverk uten den lange elteprosessen. Ulempen er at det krever ei jerngryte eller annen ildfast form med lokk. Det kan godt hende at oppskriften kan brukes til å steke julekake "på vanlig måte" også, men det har jeg ikke prøvd selv.

Jeg ga oppskrifta to forsøk. Den første kake ble ok, men jeg syns den mangla litt søtsmak og kunne trenge litt mer kardemomme. I tillegg ble varmen for høy i min ovn, så resultatet ble ei litt for mørk og sprø skorpe.

Med litt justeringer ble derimot forsøk nummer to veldig bra, så hvis du vil prøve deg på julekake og slippe langvarig elting er dette veien å gå!

Tradisjonell julekake. Gjærbakst hører også hjemme i jula.

Julekake - ei stor, rund kake

INGREDIENSER

600 gram sikta hvetemel
70 gram sukker (ca. 5 ss)
Et par klyper salt
0,5 ts tørrgjær
1,5 ts kardemomme
150 gram rosiner
100 gram smør
2,5 dl kald melk
Ca. 1,5 dl kaldt vann

Rosinene valgte jeg å bløtlegge i varmt vann 10-20 minutter i forkant - for å gjøre kaka litt mer saftig. Dette er ikke nødvendig, men hvis du gjør det samme så la isåfall rosinene renne godt av før du bruker dem.

Lag gjerne deigen på kvelden, så den får heve natten gjennom - eltefri bakst trenger å heve lenge.

FRAMGANGSMÅTE

• Bland alle de tørre ingrediensene i en bolle

• Smelt smør, ha det over i et litermål og tilsett melk og vann. Du skal nå ha ca. 5 dl romtemperert væske

• Ha væske og rosiner over i den tørre blandingen og rør sammen så alt er godt blandet. Om nødvendig tilsetter du litt mer melk eller vann - deigen skal være litt klissete, men ikke flyte utover

• Ha lokk eller plastfolie over bollen og la stå i 10-15 timer i romtemperatur

Julekake med smør. Mer trenger man ikke for å få julestemning.

Neste steg er å "brette" deigen før ny heving. Dette er kjapt gjort! 

• Ha deigen over på et melet underlag og trykk den ut i en firkant, 3-4 cm tykk

• Brett inn hver side mot midten, først en, så den tvers ovenfor, og så de to siste

• Form deigen til en rund kake og legg med skjøten ned på et melet underlag. Dekk til deigen med bakebollen og la heve i to timer

En halvtime før deigen er ferdig hevet setter du ovnen på 225 grader og plasserer jerngryta med lokk på nederste rille. Dette for å gi gryta en halvtime til å bli varm før deigen skal oppi.

Når deigen er ferdig hevet tar du gryta ut av ovnen. Plasser deigen nedi med skjøten ned, legg på lokket og sett gryta inn i ovnen igjen på nederste rille (pass på så du ikke brenner deg!).

Stek julekaka i ca. 45 minutter. Sjekk under lokket etter 30-35 minutter, og ta det av dersom kaka kunne trenge litt mer farge på toppen.

Når julekaka er ferdig stekt velter du den forsiktig over på ei rist. Bank lett på undersida av kaka for å høre om lyden er hul og kaka gjennomstekt. Hvis ikke gir du den fem minutter ekstra i ovnen. 

Julekaka er best fersk, men kan med fordel fryses når den er avkjølt.

Nybakt. Julekaka er best fersk, og gjerne litt lunken.

Nybakt julekake med smør - blir nesten ikke bedre enn det ;-)

---

Minestronesuppe med chorizo og bønner

Etter å ha hatt dilla på gulrotsuppe med søtpotet gjennom hele vinteren i fjor, er det i år minestrone som er suppefavoritten.

Jeg har latt meg inspirere av matbloggen "Mat på bordet", og endt opp med en egen variant med deilig chorizopølse, masse bønner og gode grønnsaker.

For meg er det et stort pluss at det er mye bønner i denne suppa.

Bønner og linser (belgfrukter) en av disse matvaregruppene som det anbefales at vi spiser mer av, fordi det har vist seg å følge mange helsefordeler med på lasset.

Belgfrukter inneholder også en god del proteiner, noe som gjør at de metter godt. Det betyr at de er veldig fine å bruke i matretter med lite eller ingenting kjøtt, kanskje spesielt supper og gryteretter.

Et ekstra pluss er at bønner og linser er billig mat!

Minestrone. Ei suppe med masse smak som varmer på kjølige dager.

Minestronesuppe - 4 porsjoner

INGREDIENSER

2 gulrøtter
1/2 løk
1 fedd hvitløk
1 boks (400 gram) hakkede tomater
5 dl kyllingkraft, -fond eller -buljong
1 laurbærblad
Ca. 80 gram chorizo eller annen god, krydret pølse
1 boks røde bønner
1 boks hvite bønner
Basilikum og oregano

Pasta/makaroni, gjerne fullkorn
Parmesan

FREMGANGSMÅTE

• Kutt opp grønnsakene i små biter og chorizo i strimler
• Surr grønnsaker og pølse i litt olivenolje på middels varme noen få minutter, til løken er myk og blank
• Ha så hakka tomat, litt basilikum og oregano, kyllingfond og laurbærblad i gryta
• La alt putre i ti minutter mens du koker pasta eller makaroni ved siden av
• Ha i bønner mot slutten av koketiden og ta ut laurbærbladet
• Ha pasta direkte i suppetallerkenen, hell oppi suppe og rasp litt parmesan over

Smakfull kombinasjon. Gode grønnsaker, smaksrik pølse, mettende bønner og deilig parmesan.

Det er lurt å ikke blande pasta direkte i suppegryta. Dersom det blir rester av suppa vil pastaen som er igjen bli slapp og vassen innen restene skal spises.

Suppa kan også serveres uten pasta, eventuelt med litt brød ved siden av.

Du kan fint kutte ut chorizo hvis du ønsker en helt kjøttfri middag - da ville jeg kanskje krydret suppa litt ekstra.

Denne suppa holder seg fint noen dager i kjøleskap, og kan også fryses :-)

---

10 tips til hvordan du kan spise kolesterolet ditt nedover

Kostholdet har mye å si når det kommer til høyt kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdom.

Ved å gjøre noen endringer i kostholdet ditt kan du relativt enkelt forebygge eller redusere det høye kolesterolet.

For å få dette til, må du bli klar over hva som gir deg høyt kolesterol av det du spiser. Vet du det, så kan du begrense de matvarene som gir deg trøbbel.

Nederst finner du ti konkrete tips til hva du bør gjøre for å redusere kolesterolet.

Jeg har tidligere skrevet om risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, og hvordan man kan spise for å unngå eller redusere høyt blodtrykk. Det innlegget finner du her.

Ugunstige fettstoffer i blodet

Når kolesterolet måles hos legen, forteller resultatet noe om mengden og sammensetningen av fettstoffer i blodet. Hvis du får målt et høyt kolesterol har du, enkelt fortalt, for mye ugunstig fett i blodet.

Dette vil over tid gi opphopning og fortykkede vegger i blodårene dine, som igjen vil kunne utløse hjertesykdom. Og det har vi jo lyst til å unngå.

Det er ikke et fett

I det du spiser er det først og fremst mettet fett som er den store synderen når det kommer til høyt kolesterol.

Dette fettet får du gjennom fete kjøtt- og meieriprodukter, smør, kokos- og palmeolje.

Typiske matvarer er kaker, kjeks og snacks, eller ferdigmat og halvfabrikata som pizza, kebab, burger og pølser.

Det finnes også andre typer fett som er bra for helsa.

Dette fettet får du i nøtter, noen planteoljer, avokado og fet fisk som laks, ørret, sild og makrell. Spesielt den fete fisken er viktig, siden den gir omega 3.

Valnøtter er en fin kilde til sunt fett. Foto credit: Pauline Mak

Fett er likevel ikke alt, og et generelt sunt kosthold er også viktig for å redusere eller forebygge høyt kolesterol.

Spesielt viktig er det å spise nok frukt og grønnsaker. Også fullkorn og grove kornprodukter kan virke forebyggende og redusere høyt kolesterol.

Spis kolesterolet nedover med disse 10 tipsene

Hvordan gjør du så dette i praksis hvis du skal gå inn for å spise deg til et sunnere kolesterol?

Følg rådene i lista under, men ikke ta deg vann over hodet.

Velg et eller to punkter og ta tak i det først. Det kan for eksempel være å kutte ned fra fem til tre middager med rødt kjøtt i uka eller å spise en grønnsak fast som mellommåltid hver dag.

Så kan du velge å ta tak i flere ting etter hvert når den første nye vanen er innarbeidet.

1. Spis mindre rødt kjøtt fra storfe, sau og svin. Velg heller fisk, fugl, bønner, linser og egg

2. Når du først spiser rødt kjøtt, velg rene kjøttstykker og karbonadedeig framfor kjøttdeig, pølser, kjøttkaker, karbonader og andre blandingsprodukter med mye mettet fett

3. Velg grove kornprodukter, havregryn og fullkornsprodukter framfor lyst brød, sukrede frokostblandinger og hvit pasta og ris.

4. Velg magre meieriprodukter framfor fete, både når det gjelder melk, ost, rømme osv.

5. Velg margarin, olivenolje og rapsolje framfor smør, kokosolje og palmeolje

6. Begrens inntaket av kaker, kjeks og snacks.

7. Unngå matvarer som har palme- eller kokosolje langt oppe på ingredienslista

8. Spis mer frukt, bær og grønnsaker, fem om dagen er et fint mål

9. Spis tilstrekkelig med avokado, nøtter, oliven(/-olje) og fet fisk. Husk at fiskepålegg også monner

10. Ta tilskudd av tran eller annet omega 3-tilskudd hvis det er vanskelig å spise nok fet fisk

Bonustips: Kutt røyken og vær i aktivitet minst en halv time hver dag - det er også gull for kolesterolet.

Husk at kolesterolet kan være høyt selv om du ikke merker noe til det. Sjekk kolesterolet hos legen din regelmessig.

---

Kilder:
bramat.no
helsedirektoratet.no
helsenorge.no
lhl.no

Sprø og god nøttesnacks

Trenger du noe enkelt å spise når du er på farten eller blir sulten mellom to måltider? Da kan litt nøttesnacks være på sin plass!

Nøtter er noe mange av oss spiser sjeldent. Det at nøtter inneholder en del fett og kalorier gjør kanskje noen litt skeptiske. Eller kanskje nøtter blir litt glemt oppi alt det andre vi spiser. 

Nøtter er sunt og bra for hjertet, så det er ingen grunn til å kutte dem ut.

Sunt. Nøtter er sunt og bra for helsa.

Fettet i nøtter er sunt, og i tillegg inneholder nøtter en god del proteiner og mange andre viktige næringsstoffer.

En liten neve er en passelig dagsporsjon, og fint som snacks når det er litt for lenge til neste måltid.

Har du nøttene i yoghurten til frokost eller ved siden av nista til lunsj, så får du et mer næringsrikt måltid som gir deg et jevnere blodsukker og holder deg mett lenger.

Denne oppskriften er en variant av brente mandler og nøtter, inspirasjonen er hentet herfra.

Nøttesnacks

INGREDIENSER

150 gram nøtter etter eget ønske - jeg brukte valnøtter, mandler og cashewnøtter
2 ss sukrin gold (eller sukker)
1 ss smør eller margarin
Litt salt

FREMGANGSMÅTE

• Hakk nøttene grovt og ha dem sammen med de andre ingrediensene i ei varm stekepanne
• Når smøret smelter rører du nøttene rundt i blandingen så alt blir godt fordelt
• La nøtteblandingen stå på varmen noen få minutter. Pass på så det ikke brenner seg
• Ha nøtteblandingen over på et bakepapir til alt er avkjølt
• Oppbevar i en tett beholder

Et fullverdig måltid. Nøtteblanding med yoghurt og eple.

Spis en liten neve nøttesnacks som den er, eller sammen med yoghurt, kesam eller cottage cheese og frukt som et mer komplett måltid.

---