"3 om dagen" heter det at vi trenger av melk og melkeprodukter.
Dette tilsvarer for eksempel et glass melk, en brødskive med ost og et beger med yoghurt i løpet av en dag.
Melkeprodukter anbefales ikke for at Tine eller Q-meieriene skal tjene mer penger. Men for at du og jeg skal få i oss de viktige stoffene som melkeprodukter inneholder.
Vi får blant annet protein og b-vitaminer fra melk, i tillegg til en rekke viktige mineraler.
Mange velger likevel å ikke spise melkeprodukter daglig, og disse kan deles inn i tre grupper:
Melkeallergikere eller de med melkeproteinintoleranse
Laktoseintolerante
De som tåler melkeprodukter, men lar være å spise det av andre grunner
La oss ta en titt på de tre gruppene.
Melkeallergi og melkeproteinintoleranse
Heldigvis er det få av oss som har melkeallergi i voksen alder. Små barn med melkeallergi vil som oftest vokse den av seg før skolealder.
Har du melkeallergi, så har du ikke annet valg enn å kutte ut melk og melkeprodukter fullstendig. Da blir du symptomfri.
Har du melkeproteinintoleranse kan du ofte tåle små mengder melkeprodukter. Du bør prøve å spise det du tåler av melkeprodukter i løpet av en dag slik at du sikrer de næringsstoffene du kan.
For deg som er melkeallergiker eller melkeproteinintolerant er det viktig å spise matvarer som tilfører det du går glipp av når du ikke spiser nok melkeprodukter. Dette kommer jeg tilbake til.
Laktoseintoleranse
Som laktoseintolerant reagerer du på laktosen (melkesukkeret) i melka. Tarmen klarer ikke å bryte ned sukkeret, og dette gir magetrøbbel.
De fleste som er laktoseintolerante kan spise små mengder laktose uten å bli dårlige. Du har et toleransenivå, og dette finner du ved å prøve deg fram med ulike melkeprodukter og mengder.
Som laktoseintolerant kan du heldigvis spise de aller fleste oster. Mange oster er naturlig fattige på laktose. Hovedunntaket er brunost, men til og med det kan noen laktoseintolerante tåle en skive av.
Du kan også bruke melkeprodukter som er merket med laktosefri eller laktoseredusert. Her finnes det et godt utvalg som gjør kostholdet mye enklere for laktoseintolerante enn det ville vært ellers.
Andre grunner til å droppe melkeprodukter
Av de som tåler melkeprodukter er det overraskende mange som velger å ikke spise dem. Kvinner er i flertall.
Grunnene bak kan være etter ønske om å leve vegansk, eller det kan være smak og konsistens man ikke liker. Det kan også være noe så enkelt som vane og prioritering av andre matvarer. Dessverre er det også noen som mener melkeprodukter er usunt og ikke bra for oss.
Næringsbombe. Melk og melkeprodukter inneholder mange viktige næringsstoffer vi trenger. Foto: Pixabay
Må du spise melkeprodukter?
Hvis du kutter ut melkeprodukter, så er det viktig å være klar over at du kutter ut en svært god kilde til enkelte næringsstoffer.
Dette gjelder spesielt jod og kalsium.
Mange tenker nok at det skal mye til å få en mangelsykdom i Norge i dag. Men med melkeprodukter som en viktig kilde til kalsium og jod, så er mangel faktisk ikke så uvanlig blant de som velger bort melk.
Jodmangel kan blant annet gi deg lavt stoffskifte. De symptomene som følger med er trøtthet, depresjon, problemer med hukommelse og vektoppgang.
Mest bekymringsfullt er likevel jodmangel hos unge kvinner, gravide og ammende.
Jod er nødvendig for normal utvikling av hjerne og vekst hos foster. Man har sett lavere IQ, konsentrasjonsproblemer og lesevansker hos barn av mødre med jodmangel.
Kalsiummangel vil gå utover beintetthet, muskel- og nervesystem.
Hvordan kan vi få i oss jod og kalsium på andre måter?
Du kan få i deg jod og kalsium på andre måter, men du må vite hvor du finner det.
Har du laktoseintoleranse, så vil du få i seg alt du trenger gjennom laktosefrie eller laktosereduserte melkeprodukter. På lik linje med vanlige melkeprodukter og melk.
For andre så er såkalt "plantemelk" den beste kilden til kalsium.
De aller fleste variantene av plantemelk som kjøpes i butikken er tilsatt kalsium. Det være seg rismelk, havremelk, mandelmelk og soyamelk. Sjekk innholdsfortegnelsen for å være sikker.
Vi får noe kalsium fra blant annet grønne grønnsaker, sardiner, bønner, nøtter og mandler.
Det skal likevel veldig mye til å dekke behovet for jod uten melkeprodukter eller kalsiumberiket plantemelk.
Når det gjelder jod, så er sjømat en god kilde, spesielt hvit fisk som torsk, hyse, steinbit og sei.
De fleste av oss spiser likevel for lite sjømat til at det kan dekke jodbehovet alene. Heller ikke plantemelk er beriket med jod, og mengden jod i egg og salt er lav.
Her er altså melkeproduktene spesielt viktige. Dersom du ikke spiser melkeprodukter og heller ikke er spesielt glad i sjømat, så får du antagelig i deg for lite jod. Da vil jod som kosttilskudd være et alternativ.
Hvis du er nysgjerrig på om du får i deg nok jod, så kan du teste jod-kalkulatoren som vil gi deg et veiledende svar.
Det er altså viktig at du ikke kutter ut hele matvaregrupper fra kostholdet uten å vite hva du går glipp av og hva du bør spise istedenfor. Det kan resultere i mangler og de konsekvensene det kan gi.
For mer informasjon om matallergi og matintoleranse, se Astma- og Allergiforbundets nettsider.
Vil du lese mer om hva man bør være obs på når man unngår kornprodukter i kostholdet? Det har jeg skrevet om her.
Kilder: melk.no, naaf.no
