Blogg

Enkle oppskrifter og tips om kosthold og helse

Slik lager du sylta rødbeter, og sånn bruker du dem

Hva gjør man når man får fanget fullt av rødbeter som går til spille om man ikke bruker dem ganske kjapt? Man sylter!

Rødbete er en litt oversett og glemt grønnsak for min del, og noe jeg spiser relativt sjeldent.

Men sent i høst satt jeg altså med fanget fullt.

Mamma hadde dyrka en haug med rødbeter, og ironisk nok spiser ikke hun så mye av dem heller(!).

Men sylting er en smart og god måte å bevare rødbetene på. Og veldig enkelt, ikke minst.

Jeg brukte ei oppskrift jeg fant på matprat sine nettsider, og den fungerte som den skulle.

Fargerikt. Syltede rødbeter kvikker opp et ellers traust og grått brødmåltid.

Fargerikt. Syltede rødbeter kvikker opp et ellers traust og grått brødmåltid.

Syltede rødbeter - to middels store glass

INGREDIENSER

1 kg rødbeter
6,5 dl eddik, 7%
5 dl vann
3 dl sukker (her kan du kanskje prøve deg fram med alternativ søtning også, om du foretrekker det)
2 ts karve eller andre krydder

FREMGANGSMÅTE

  • Kok først rødbetene. De trenger gjerne en times tid. Kok dem med skallet på, og la det gjerne være noen cm stilk og blader igjen også, slik at minst mulig næringsstoffer lekker ut i kokevannet. Da beholder rødbetene en dypere farge også.

  • Når rødbetene er ferdig kokt og litt avkjølt, kan skrellet bare klemmes rett av - bruk gjerne gummi- eller plasthansker for å slippe farge på hendene. Det hadde ikke jeg, men med litt god håndvask forsvant det aller meste av fargen rimelig greit.

  • La vann, sukker og eddik få et oppkok, før det avkjøles noe.

  • Del opp rødbetene i skiver eller biter og ha dem over i rene, tørre glass.

  • Strø over karve eller annet krydder.

  • Hell laken over rødbetene og sett på lokk. Bruk glass du kan fylle godt opp, med plass til minst mulig luft.

  • La rødbetene stå i fred et par ukers tid før bruk, slik at smaken får utvikle seg. Oppbevar i kjøleskap.


Det er ikke bare på skiva med leverpostei at sylta rødbeter gjør seg godt.

Sylta rødbeter passer blant annet godt i friske salater eller blanda med råkost. Det er også temmelig enkelt å lage sin egen rødbetesalat til pålegg. Ellers kan de brukes i hummus, eller som tilbehør til kjøtt, fisk og kylling.

Noe av fordelen med sylta rødbeter, er jo at de allerede er ferdig tilberedt. Du slipper langvarig koking eller steking der og da, som du må med vanlige, rå rødbeter.

For min egen del, så var det greit å se at det ofte finnes flere alternativer til å kaste mat enn de man først kommer på :-)

5 måter du kan gjøre middagen litt sunnere på

Blir det av gammel vane mye pizza, pølser og kjøttdeig til middag?

Her gir jeg deg 5 tips til hvordan du kan gjøre middagen litt sunnere.

1. Grønnsaker

Antagelig er det ingen overraskelse at grønnsaker blir nevnt.

Uansett hva du spiser til middag, ha grønnsaker til.

Kanskje litt merkelig til risgrøten, men da får du heller ta deg litt kålrabi før middag.

En god huskeregel er at en tredjedel av tallerkenen/porsjonen bør være grønnsaker.

Varier også hvilke grønnsaker du spiser. Vi er vanemennesker, men hvis du alltid koker gulrot og brokkoli går du fort lei.

Kok, ovnsbak, tilsett i en suppe eller gryterett eller server rå som salat eller råkost.

2. Poteter, ris eller pasta?

Er du skeptisk til poteten? Ikke vær det!

Poteten er veldig fin som tilbehør til middagen, og absolutt sunnere og mer næringsrik enn hvit ris, hvit pasta og nudler.

Poteten har mye fiber, metter godt og er mer kortreist og miljøvennlig enn mange av alternativene.

Men selv om potet er bra, så trenger vi variasjon også.

Fullkornsvariantene av pasta, ris o.l. er slettes ikke verst, så bruk dem. Det er liten forskjell i smaken sammenlignet med de hvite, men du holder deg mett og fornøyd mye lenger.

3. Kjøtt er ikke bare kjøtt

Ordet variasjon blir gjentatt igjen, for også kjøttet må varieres.

Spis både rødt kjøtt, hvitt kjøtt og fisk gjennom uka.

Bruk også egg, bønner, linser og andre kjøttfrie alternativer.

Vi har godt av det og kloden har godt av det.

Tre middager med rødt kjøtt (storfe/svin/sau) i uka er nok hvis du skal få plass til alt det andre.

Psst! Pølser, bacon, kjøttkaker og kjøttdeig er også rødt kjøtt.

Middag uten kjøtt. En middag uten kjøtt trenger ikke være kjedelig, sånn som denne lasagnen.

Middag uten kjøtt. En middag uten kjøtt trenger ikke være kjedelig, sånn som denne lasagnen.

4. Ha en plan

Å planlegge hva du skal ha til middag noen dager fram, er gull verdt for stressnivået.

Da kan du nøye deg med å handle det meste av dagligvarene to dager i uka. Med mindre du koser deg veldig i matbutikken, så har du antagelig triveligere ting å bruke tida på.

Som bonus blir planlagte middager ofte sunnere og mer varierte enn om du bare stikker innom butikken etter jobb og velger noe i farta.

Du kan også ha faste dager i uka for hvilke råvare du spiser.

Hvis du vet at du skal ha fisk på mandag og torsdag, linser på onsdag og rødt kjøtt på lørdag og søndag, så har du allerede kommet langt på vei i planlegginga.

5. Spis saktere

Dette med å spise sakte, nyte maten og ikke kaste den i seg, er undervurdert. Og som med det mest annet har det med vane å gjøre.

Å spise sakte er bra for oss - fordøyelsen har det bedre og det er lettere å spise en passelig mengde.

Hvis du er blant dem som spiser for fort, vil du ha lettere for å spise mer enn du trenger fordi metthetsfølelsen ikke klarer å holde følge.

Skru ned tempoet, tygg lengre, og legg også inn en liten pause før du eventuelt forsyner deg en gang til.

Tilleggstips: Ikke ha kjeler og boller stående på bordet der du sitter og spiser. Hvis du har en tendens til å spise for mye, så er det mye lettere å begrense seg til en porsjon om du må reise deg og gå fra bordet for å ta mer. Såpass lette er vi å lure!

Så, kort oppsummert:

  1. Alltid grønnsaker til middagen, gjerne 1/3 av tallerkenen.

  2. Varier mellom potet, pasta, ris o.l., men velg fullkorn.

  3. Spis både rødt kjøtt, hvitt kjøtt, fisk og vegetar - tre middager med rødt kjøtt i uka er nok.

  4. Ved å planlegge slipper du stress og får sunnere middager.

  5. Spis sakte og nyt maten, så blir du og magen mette samtidig.


Kyllingsuppe med fullkornsnudler på bare 20 minutter

Denne kyllingsuppa smaker nydelig, og sparer deg mye tid.

Den tida kan du heller bruke på å kose deg med maten.

Er du som meg og spiser litt for fort vanligvis, så er ei glovarm suppe midt i blinken for å skru ned tempoet og nyte middagen :-)

Mat som varmer og metter. God og mettende kyllingsuppe med fullkornsnudler.

Mat som varmer og metter. God og mettende kyllingsuppe med fullkornsnudler.

Kyllingsuppe - 2 porsjoner

INGREDIENSER

200-250 gram kyllingfilet eller annet kyllingkjøtt
2 gulrøtter
1 vårløk eller en bit purre
1/2 paprika
En bit kålrabi
Erter
1 ss margarin eller rapsolje
5 dl utblandet kyllingfond eller -buljong
1/2 boks mager crème fraîche
Litt chili eller kajennepepper

FREMGANGSMÅTE

  • Kutt kyllingen i biter og stek den noen minutter med litt margarin eller olje i ei gryte. Kyllingen trenger ikke være helt gjennomstekt.

  • Mens kyllingen steker kutter du opp grønnsakene i små biter eller staver

  • Ha grønnsakene oppi gryta med kyllingen og la alt surre et par minutter

  • Ha kyllingfond i gryta og la alt koke i 10 minutter, til grønnsakene er passe møre

  • Ha crème fraîche i suppa mot slutten av koketida

  • Smak til med litt chili eller kajennepepper

Server gjerne suppa med fullkornsnudler, fullkornsris eller en skive godt brød.


Husk å blåse på suppeskjea før du spiser ;-)


Lasagne med hvit saus, tomatsaus og grønnsaker

Lasagne lager du en dag det er litt mer enn en halvtime til middag.

Til gjengjeld kan du beregne raust å få rester til en digg lasagnemiddag senere i uka også.

Når jeg lager lasagne midt i uka blir det som regel uten kjøtt. Det er også denne oppskriften. Vil du lage med kjøtt så gjør du det. Du må antagelig redusere litt på grønnsakene eller ha i litt mer væske/hakka tomat.

Det er også veldig godt å ha i litt stekt, finstrimlet bacon - mer trengs ikke for litt kjøttsmak.

Oppskriften kan uten problemer dobles og varieres med ulike grønnsaker. Hvis du vil, kan du godt ha en pakke røde eller grønne linser i tomatsausen - da får du enda litt mer mat i lasagnen, men beholder den kjøttfri.

Lasagne på fredagskvelden. Kosemat kan også ha mye grønnsaker.

Lasagne på fredagskvelden. Kosemat kan også ha mye grønnsaker.

Lasagne - 4 porsjoner

INGREDIENSER

TOMATSAUS MED GRØNNSAKER

Olivenolje
Et par hvitløksfedd
1/2 løk
3 gulrøtter
1/2 squash
En paprika
En boks hakka tomat (jeg bruker Mutti)
Basilikum og oregano
Salt og pepper

HVIT SAUS

2 ss margarin
3 ss sikta mel
Ca. 6 dl melk
2-3 ss revet ost
Muskat, salt og pepper

ANNET

Spinat, 60-100 gram
6 lasagneplater
Revet ost til å strø over (bruk gjerne en blanding, feks. mozzarella og cheddar)

Før steking. Slik ser lasagnen ut før den settes i ovnen.

Før steking. Slik ser lasagnen ut før den settes i ovnen.

FREMGANGSMÅTE

TOMATSAUS

  • Finhakk hvitløk og kutt resten av grønnsakene i tynne staver eller små biter

  • Fres løk og hvitløk lett i litt olivenolje, før du har i resten av grønnsakene

  • Rør om et par minutter før du har i hakka tomat og krydder

  • La putre i minst 10 minutter, rør innimellom og lag samtidig den hvite sausen

  • Her kan det også passe å sette på stekeovnen, 200 grader.

HVIT SAUS

  • Smelt margarinen helt og visp så inn melet

  • Tilsett omtrent halvparten av melka og visp godt så klumpene løser jeg opp - ikke bruk for høy varme

  • Når sausen tykner har du i resten av melka og visper videre

  • La sausen stå å putre på lav varme i 10 minutter, rør innimellom

  • Ha i osten mot slutten av koketida og smak til med muskat, salt og pepper

Sett sammen lasagnen i forma.

Begynn med et lag tomatsaus, deretter pastaplater, hvit saus og til slutt spinat. Fortsett med tomatsaus igjen, pastaplater, spinat og ostesaus før du har over revet ost.

Jeg hadde ei relativt stor form, og fikk derfor bare to lag.

Stek lasagnen på 200 grader over- og undervarme, midterste rille i ca.30 minutter.

Servering. Spis lasagnen som den er, eller med godt tilbehør.

Servering. Spis lasagnen som den er, eller med godt tilbehør.

Lasagnen er et fullverdig måltid i seg selv, men det gjør seg med litt frisk, grønn salat ved siden av. Og kanskje en bit focaccia eller annet godt brød hvis du har ;-)


Laks og grønnsaker i foliepakke - en fiskefavoritt på grillen

Fisk og grønnsaker i folie er en skikkelig smart fiskemiddag.

Å ovnsbake fisk og grønnsaker på denne måten er veldig lettvint, gir lite oppvask, og fisken blir kjempe god og saftig.

Test det ut hvis du ikke allerede har gjort det - gjerne på grillen hvis du har anledning til det. De fleste av oss griller nok kjøtt i løpet av sommeren.

Enkel middag. Lite oppvask og arbeid, men veldig god smak.

Enkel middag. Lite oppvask og arbeid, men veldig god smak.

Laks og grønnsaker i folie - 2 porsjoner

INGREDIENSER

2 laksestykker (125-150 gram per person)
1-2 gulrøtter
1-2 pastinakk
2 små poteter
1/2 paprika
2 sjalottløk eller 1 vårløk
1-2 fedd hvitløk (kan sløyfes)
Litt finhakka chili (kan sløyfes)
Litt smør/margarin
Dill eller annet krydder etter ønske

FREMGANGSMÅTE

Ovn: 200 grader over- og undervarme. 

Hvis du vil ha potetene i foliepakken bør de kokes på forhånd eller kuttes i veldig tynne skiver for å bli ferdige. Du kan også velge å koke poteter ved siden av og kun ha fisk og andre grønnsaker i folien.

  • Skrell og kutt alt av grønnsaker. Vær obs på hvor stort du kutter. Gulrot og pastinakk må kuttes i tynne skiver for at de skal rekke å bli gjennomvarme
  • Fordel grønnsakene på to store ark med aluminiumsfolie. Legg hvert sitt fiskestykke oppå. Pass på så du har nok folie, grønnsakene må ikke ligge i et for tykt lag. Bruk heller en ekstra foliepakke bare til grønnsaker hvis foliearkene er for små
  • Ha litt smør eller margarin på fisken, og krydre med dill
  • Pakk folien sammen og stek pakkene midt i ovnen ca. 20-25 minutter. Sjekk at fisken er ferdig ved at den flaker seg når du dytter litt i den. Beregn samme tid når du har fiskepakkene på grillen, men sjekk gjerne en gang underveis.
Bare steking gjenstår. Grønnsaker er kuttet i tynne skiver og fisken er lagt oppå. Obs: Her er folien i smaleste laget, så grønnsakene ble fordelt i tre pakker istedenfor to.

Bare steking gjenstår. Grønnsaker er kuttet i tynne skiver og fisken er lagt oppå. Obs: Her er folien i smaleste laget, så grønnsakene ble fordelt i tre pakker istedenfor to.

Server gjerne med en klatt rømme på.

Dette er knallgodt, sunt og en litt morsommere måte å spise fisk på, også for barn som kan være med å bestemme innholdet i foliepakken selv :)

Hvis du vil prøve en av mine andre oppskrifter med fisk, så anbefaler jeg hjemmelagde fiskepinner eller laksefilet med byggrynsrisotto.


Juicing

Ennå drikker nok de fleste ferdig juice kjøpt på butikken, men de siste årene har det blitt mer og mer populært å kjøpe seg juicepresse og lage juice selv, såkalt juicing. 

Argumentene for å presse sin egen juice er gode. Man kan bestemme selv akkurat hva man vil ha i og få den smaken man har lyst på.

I tillegg får man en fersk juice med noe mer næringsstoffer som ikke har vært gjennom noen form for konserverende behandling eller blitt tilsatt noe.

Ulempen er at det blir en del avfall, som også inneholder litt næring, men mest av alt fiberstoffer.

Fiber er for de fleste viktig for at fordøyelsen skal fungere optimalt og gir mer metthetsfølelse. Dette går du altså glipp når du drikker juice istedenfor å spise hele grønnsaken eller frukten. 

Dette er også en av grunnene til at man ikke bør gjøre det til en fast vane å erstatte frukt og grønt i "fast form" med juice. Men en gang iblant er det helt ypperlig!

Ingredienser som går igjen når jeg lager juice er gulrot, sitron og eple.

Utover det bruker jeg ananas, rødbeter, selleri, paprika, appelsin, spinat osv.

Det meste kan presses i en juicemaskin, så dette er en fin måte å bruke grønnsaksrester på. Som regel er heller ikke skrelling nødvendig, med unntak av sitrusfruktene.

Noen grønnsaker gir en litt bitter smak til juice, mens gulrot og det meste av frukt gir en søt smak. Det beste er en balanse mellom disse hvis du vil ha noe som både smaker godt og er sunt.

I min juice denne gangen hadde jeg:

2 gulrøtter
1 eple
1/2 sitron
1 appelsin
ca. 100 gram spinat
1/2 fennikel
1/2 paprika

Appelsin og sitron skrelles og resten av frukt og grønt vaskes og kuttes opp i store biter. Så går alt i juicepressa.

Juiceavfall

Juiceavfall

Med disse ingrediensene fikk jeg nok til et stort glass, eller to små. Juicen bør drikkes nypresset.

Fargerik lunsjsalat

Det er ingen fasit på salat, og du kan ha i det du har lyst på.

Jeg deler den salaten jeg hadde til lunsj i går. Kanskje den kan gi litt inspirasjon til å innføre salatmåltider oftere.

Jeg må innrømme at salatene mine sjeldent har så mange ingredienser som dette. Men det var stas med de fine fargene ;-)

Kutt gjerne opp det dobbelte av det du trenger til en porsjon, så har du nok til to dager. Det sparer masse tid og det blir litt mindre tiltak å få i seg grønnsaker i hverdagen.

I min salat var det drøye 300 gram frukt og grønnsaker, mest grønnsaker. Det tilsvarer tre av de fem om dagen.

Ei gulrot og en klementin i tillegg så er dagens kvote fylt opp. Stjerne i boka hvis du får i deg enda mer!

Fargerik lunsjsalat

Noen blader hjertesalat
En neve cherrytomater
En bit agurk
1/2 avokado
Litt rødløk
Noen sukkererter
Litt snackspaprika
En bit sharonfrukt
1 egg
Noen cashewnøtter

Dressing eller olje

Andre gode salatingredienser er fetaost eller andre ostetyper, bønner, linser eller kikerter, fullkornspasta, tunfisk, skinkebiter, eple og utallige andre varianter av frukt og grønnsaker.

Proteinrike ingredienser som egg, fisk, kjøtt (gjerne hvitt), ost og belgvekster holder deg mett lengre, så bruk gjerne noe av det.

Jeg hadde karridressing til salaten, men annen dressing, pesto eller en god olje fungerer like fint :-)


Pasta med tomatsaus

En god pastamiddag slår sjeldent feil! I dag deler jeg en tomatsaus som både er enkel og rask å slenge sammen i hverdagen. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å bruke pastasaus fra glass heller, men jeg vil foreslå å putte oppi litt ekstra grønnsaker. Bruk rester fra kjøleskapet. Både sopp, gulrot, brokkoli, selleri, pastinakk og en haug av andre grønnsaker gjør seg godt i pastasausen, raspet eller i biter.

Å bruke fullkornspasta framfor vanlig hvit pasta gjør pastamiddagen bedre for deg uten at det går utover smaken. I fullkornspasta får du fremfor alt mer fiber enn i vanlig pasta, men også litt mer av ulike vitaminer og mineraler. Ekstra fiber gir et mer stabilt blodsukker og metter mer. Likevel er pasta ingen super næringskilde. La pastaen ta en tredjedel av plassen på tallerkenen, med grønnsaker og kjøtt som fyller opp resten.

Enkel, hjemmelaget pastasaus
2 porsjoner

1 boks hermetiske tomater, hakkede
1 ts tomatpure
2 sjalottløk
2 fedd hvitløk
1 gulrot
1/2 brokkoli
Krydder (rosmarin, oregano, timian basilikum)
Litt sukker og salt

Kutt opp sjalottløk og hviløk og la surre i litt olivenolje til sjalottløken blir blank. Ha i hermetiske tomater, tomatpure og krydder. La gjerne dette stå å putre litt hvis du har tid. Kutt opp brokkoli og gulrot i biter (eller rasp) og ha det i sausen noen minutter før du skal spise, alt etter hvor mye tyggemotstand du vil ha i grønnsakene. Brokkolibitene trenger bare et par minutter før de er ferdige, gulrotbiter noen minutter lenger. Ha gjerne i mer grønnsaker hvis du vil det. Smak til med litt sukker og salt underveis.

Ved siden av stekte jeg 200 gram karbonadedeig som jeg fordelte over pasta og saus når maten var ferdig. Karbonadedeigen kan også blandes i sausen mot slutten av koketida.

Litt salat ved siden av og et dryss parmesan over, så er det bare å hogge innpå!