Hva er forskjellen på kjøttdeig og karbonadedeig?

Kjøttdeig og karbonadedeig ser temmelig like ut der de ligger ved siden av hverandre i kjøledisken.

De er nokså like også; begge inneholder kun oppmalt storfekjøtt, med unntak av litt tilsatt vann og salt hos enkelte produsenter.

Når det kommer til bruk i matretter står også de to råvarene nokså likt.

Begge gjør seg bra i både gryter, taco, lasagne og på pizza. Unntaket er i hamburgere og kjøttkaker, der det gjerne blir et litt bedre resultat med kjøttdeig.

Fettinnhold og pris

Hovedforskjellen på kjøttdeig og karbonadedeig ligger i behandlingen av kjøttet, og hva man da får i det ferdige produktet.

Og prisen.

I karbonadedeigen blir nesten alt av sener og fett fjernet fra kjøttet, mens mer blir beholdt i kjøttdeigen. Dette gir utslag på pris og fettinnhold i det ferdige produktet.

Ikke et fett

Kjøttdeig er litt rimeligere enn karbonadedeig, men inneholder også nesten tre ganger så mye fett, der rundt halvparten er mettet.

Dette viser seg også i kaloriinnholdet, som blir en del høyere i kjøttdeig.

Mettet fett er ikke spesielt bra for oss, og det er ingen tvil om at dette gjør kjøttdeig til det minst sunne alternativet.

Næringstabell. Næringsinnhold per 100 gram kjøttdeig og karbonadedeig

Hva velger du?

Karbonadedeig og kjøttdeig er altså to nokså like produkter, med et par viktige forskjeller som kan være greit å ha i bakhodet når du skal velge.

Så kan du ta et valg basert på pris, helse eller bruksområde.

Hvis du vil lese mer om fett og hjertevennlig kosthold finner du det innlegget her.

Kilder:
Bramat.no
Opplysningskontoret for egg og kjøtt, matprat.no

---

10 tips til hvordan du kan spise kolesterolet ditt nedover

Kostholdet har mye å si når det kommer til høyt kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdom.

Ved å gjøre noen endringer i kostholdet ditt kan du relativt enkelt forebygge eller redusere det høye kolesterolet.

For å få dette til, må du bli klar over hva som gir deg høyt kolesterol av det du spiser. Vet du det, så kan du begrense de matvarene som gir deg trøbbel.

Nederst finner du ti konkrete tips til hva du bør gjøre for å redusere kolesterolet.

Jeg har tidligere skrevet om risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, og hvordan man kan spise for å unngå eller redusere høyt blodtrykk. Det innlegget finner du her.

Ugunstige fettstoffer i blodet

Når kolesterolet måles hos legen, forteller resultatet noe om mengden og sammensetningen av fettstoffer i blodet. Hvis du får målt et høyt kolesterol har du, enkelt fortalt, for mye ugunstig fett i blodet.

Dette vil over tid gi opphopning og fortykkede vegger i blodårene dine, som igjen vil kunne utløse hjertesykdom. Og det har vi jo lyst til å unngå.

Det er ikke et fett

I det du spiser er det først og fremst mettet fett som er den store synderen når det kommer til høyt kolesterol.

Dette fettet får du gjennom fete kjøtt- og meieriprodukter, smør, kokos- og palmeolje.

Typiske matvarer er kaker, kjeks og snacks, eller ferdigmat og halvfabrikata som pizza, kebab, burger og pølser.

Det finnes også andre typer fett som er bra for helsa.

Dette fettet får du i nøtter, noen planteoljer, avokado og fet fisk som laks, ørret, sild og makrell. Spesielt den fete fisken er viktig, siden den gir omega 3.

Valnøtter er en fin kilde til sunt fett. Foto credit: Pauline Mak

Fett er likevel ikke alt, og et generelt sunt kosthold er også viktig for å redusere eller forebygge høyt kolesterol.

Spesielt viktig er det å spise nok frukt og grønnsaker. Også fullkorn og grove kornprodukter kan virke forebyggende og redusere høyt kolesterol.

Spis kolesterolet nedover med disse 10 tipsene

Hvordan gjør du så dette i praksis hvis du skal gå inn for å spise deg til et sunnere kolesterol?

Følg rådene i lista under, men ikke ta deg vann over hodet.

Velg et eller to punkter og ta tak i det først. Det kan for eksempel være å kutte ned fra fem til tre middager med rødt kjøtt i uka eller å spise en grønnsak fast som mellommåltid hver dag.

Så kan du velge å ta tak i flere ting etter hvert når den første nye vanen er innarbeidet.

1. Spis mindre rødt kjøtt fra storfe, sau og svin. Velg heller fisk, fugl, bønner, linser og egg

2. Når du først spiser rødt kjøtt, velg rene kjøttstykker og karbonadedeig framfor kjøttdeig, pølser, kjøttkaker, karbonader og andre blandingsprodukter med mye mettet fett

3. Velg grove kornprodukter, havregryn og fullkornsprodukter framfor lyst brød, sukrede frokostblandinger og hvit pasta og ris.

4. Velg magre meieriprodukter framfor fete, både når det gjelder melk, ost, rømme osv.

5. Velg margarin, olivenolje og rapsolje framfor smør, kokosolje og palmeolje

6. Begrens inntaket av kaker, kjeks og snacks.

7. Unngå matvarer som har palme- eller kokosolje langt oppe på ingredienslista

8. Spis mer frukt, bær og grønnsaker, fem om dagen er et fint mål

9. Spis tilstrekkelig med avokado, nøtter, oliven(/-olje) og fet fisk. Husk at fiskepålegg også monner

10. Ta tilskudd av tran eller annet omega 3-tilskudd hvis det er vanskelig å spise nok fet fisk

Bonustips: Kutt røyken og vær i aktivitet minst en halv time hver dag - det er også gull for kolesterolet.

Husk at kolesterolet kan være høyt selv om du ikke merker noe til det. Sjekk kolesterolet hos legen din regelmessig.

---

Kilder:
bramat.no
helsedirektoratet.no
helsenorge.no
lhl.no

Sprø og god nøttesnacks

Trenger du noe enkelt å spise når du er på farten eller blir sulten mellom to måltider? Da kan litt nøttesnacks være på sin plass!

Nøtter er noe mange av oss spiser sjeldent. Det at nøtter inneholder en del fett og kalorier gjør kanskje noen litt skeptiske. Eller kanskje nøtter blir litt glemt oppi alt det andre vi spiser. 

Nøtter er sunt og bra for hjertet, så det er ingen grunn til å kutte dem ut.

Sunt. Nøtter er sunt og bra for helsa.

Fettet i nøtter er sunt, og i tillegg inneholder nøtter en god del proteiner og mange andre viktige næringsstoffer.

En liten neve er en passelig dagsporsjon, og fint som snacks når det er litt for lenge til neste måltid.

Har du nøttene i yoghurten til frokost eller ved siden av nista til lunsj, så får du et mer næringsrikt måltid som gir deg et jevnere blodsukker og holder deg mett lenger.

Denne oppskriften er en variant av brente mandler og nøtter, inspirasjonen er hentet herfra.

Nøttesnacks

INGREDIENSER

150 gram nøtter etter eget ønske - jeg brukte valnøtter, mandler og cashewnøtter
2 ss sukrin gold (eller sukker)
1 ss smør eller margarin
Litt salt

FREMGANGSMÅTE

• Hakk nøttene grovt og ha dem sammen med de andre ingrediensene i ei varm stekepanne
• Når smøret smelter rører du nøttene rundt i blandingen så alt blir godt fordelt
• La nøtteblandingen stå på varmen noen få minutter. Pass på så det ikke brenner seg
• Ha nøtteblandingen over på et bakepapir til alt er avkjølt
• Oppbevar i en tett beholder

Et fullverdig måltid. Nøtteblanding med yoghurt og eple.

Spis en liten neve nøttesnacks som den er, eller sammen med yoghurt, kesam eller cottage cheese og frukt som et mer komplett måltid.

---

9 tips til hvordan du kan få lavere blodtrykk med riktig kosthold

Du kan gjøre mye for å forebygge hjerte- og karsykdom, spesielt ved hjelp av kostholdet. 

Mange har økt risiko for hjertesykdom, og endringer i kostholdet kan ha god effekt uten at endringene nødvendigvis må være så store.

Hvem er utsatt for hjerte- og karsykdom?

Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt, høyt blodsukker og røyking øker risikoen for at du skal få hjerte- og karsykdom. Det er også vanlig å ha flere risikofaktorer samtidig.

Har du kronisk betennelsessykdom, slik som for eksempel leddgikt eller Bekhterevs sykdom, er også risikoen større for å utvikle hjertesykdom.

Å ha flere risikofaktorer betyr ikke at du blir syk, men du er mer utsatt for å bli det. Heldigvis er det mye som kan gjøres med livsstilen for å unngå sykdom. 

pixabay.com

Høyt blodtrykk og kosthold

Kostholdet har mye å si ved høyt blodtrykk, sammen med overvekt, røyking, stress, høyt alkoholinntak og lite aktivitet.

Den faktoren i kostholdet som har mest å si for blodtrykket, er saltet. 

Salt gjør at blodårene trekker seg sammen og blir trangere. Likevel skal det like mye blod gjennom årene. Trykket blir da høyere, og belastningen større.

Salt

Mange av oss får i seg mer enn dobbelt så mye salt om anbefalt.

Vi finner en del salt i speket, saltet og røkt kjøtt og fisk. Likevel er mye av saltet vi får i oss skjult i ferdigmat, salt snacks, buljong, hermetikk og halvfabrikata.

En kjøttkakemiddag fra Fjordland har faktisk litt mer salt enn en potetgullpose fra Maarud.

Dette gir oss nesten hele den daglig anbefalte mengden salt i bare en middag.

Det er ikke alltid opplagt hva som er de største saltbombene i kostholdet vårt. Maten smaker ikke alltid salt.

Hvor er det enklest å redusere bruken av salt?

Middagen er for mange det største måltidet i løpet av dagen, og er dermed en god mulighet til å redusere den daglige saltmengden.

For de som kjøper ferdig brød og spiser flere brødmåltider om dagen, kan også dette være en stor saltkilde. Det tilsettes mye salt i ferdigbrød.

Flere konkrete tips følger nederst i artikkelen.

Maten som motvirker saltet

Du kan veie opp for noe av den negative effekten med salt ved å få i deg nok kalium, magnesium og kalsium.

Dette får du gjennom flere typer frukt og grønnsaker, spesielt banan, potet, melon, kål, bladgrønnsaker og avokado. Melkeprodukter, nøtter og mandler er også bra.

Disse matvarene vil hjelpe blodårene å slappe av, og da senkes trykket.

Kaliumkilde. Banan er en av de gode kaliumkildene som vil kunne redusere blodtrykket. Foto: flickr.com

9 konkrete tips til blodtrykksvennlig kosthold

Basert på det du har lest til nå, følger ni tips til hvordan du kan senke og forebygge høyt blodtrykk.

1. Velge naturell skinke-, kylling- eller kalkunpålegg framfor salami, røkt pålegg eller spekeskinke

2. Velg rent kjøtt og fisk heller enn alternativer som er ferdig saltet og bearbeidet

3. Lag middagen selv framfor å velge ferdigretter, posesupper eller hermetikk

4. Bak brød selv eller velg det kjøpebrødet med minst salt (se etter mengden salt/natrium på ingredienslista)

5. Bruk krydder og urter, hvitløk, løk og andre gode smaker i middagen, så vil ikke behovet for salt være like stort

6. Se etter nøkkelhullsmerkede produkter, disse har mindre salt enn tilsvarende produkter i samme kategori

7. Begrens bruken av bordsalt eller prøv natriumredusert salt som Seltin. Havsalt, maldonsalt og himalayasalt er ikke sunnere enn vanlig salt

8. Spis minst "5 om dagen" av frukt, bær og grønnsaker

9. La magre melkeprodukter, nøtter og mandler være en del av kostholdet

Og husk, høyt blodtrykk gir sjeldent symptomer i seg selv, så sjekk det jevnlig hos fastlegen din.

---

Kilder:
helsedirektoratet.no
helsenorge.no
bramat.no

Middagsplan uke 36

Jeg slår til med en middagsplan denne uka og! Litt inspirasjon til middager og ei oppfordring om å planlegge noen dager fram. Et par tips i den forbindelse:

• Gjør plass til minst to fiskemiddager.
• Hvis fiskemiddager er litt ekstra tiltak, ha en av dem allerede på mandagen så er den ute av verden. Har du ennå ikke prøvd fiskepakkemiddagen, så gjør det!
• Skriv handleliste samtidig som du planlegger middager, ta i betraktning det du allerede har i kjøleskapet og bruk opp rester.
• Se over hvilke tilbud matbutikken din har å komme med og ta det med i beregninga.
• Begrens inntaket av rødt kjøtt. 1-2 middager i uken med rødt kjøtt i hovedrollen er nok.
• Tenk at det du handler inn av ferske varer skal brukes opp. Planlegger du en middag med brokkoli der du vet bare halve brokkolien blir brukt, så planlegger du en annen middag med brokkoli også. Fornuftig, økonomisk og miljøvennlig.
• Ha minst en dag i uka med kjøttfri middag - bruk for eksempel egg, belgfrukter og meieriprodukter.

Jeg prøver å følge disse tipsene selv, men selvfølgelig klaffer det ikke alltid. Likevel vil jeg påstå at de gangene det gjør det så blir ofte middagene sunnere, mer varierte og hverdagen littegrann enklere.

Av middagene denne uka finner du både fiskepakke, torskewok og quesadilla i revmat-arkivet :)

Ha en flott start på uka! 

Denne ukas middagsplan

Fordelene er mange med å planlegge ukas middager - men av og til er det lettere sagt enn gjort. Denne uka er jeg veldig fornøyd med å ha middagsplanen klar og kan handle det meste av det jeg trenger for uka allerede i dag.

Her er planen - til inspirasjon, hvis du trenger det :)

Noen av oppskriftene finner du også her på bloggen, slik som laksepakke, spagetti med tomat- og ostesaus (rør inn en slump naturell smøreost i sausen for rundere smak) og lettsaltet torsk med potet- og pastinakkmos (bytt ut blomkål med et par pastinakk i mosen, og ha kanskje i en liten potet ekstra).

Ha ei flott uke!

Knasende god fennikelsalat med nykål og dressing - perfekt til reker!

Sommermat = reker! 

Loff og majones hører sammen med reker som hånd i hanske. Likevel gjøre det seg godt med litt grønnsaker ved siden av. En salat av fennikel, nykål og en god dressing er helt perfekt!

Reker og skalldyr er ikke bare godt, men også sunt.

Reker er en fin kilde til selen, vitamin D og jod som mange av oss kan trenge påfyll av. Rekene er også proteinrike og inneholder svært lite fett, så dette er vinn vinn i både helse og smak! ;-)

Fargerikt. Fennikelsalat med nykål og dressing.

Fennikelsalat med reker - 2 porsjoner

INGREDIENSER

FENNIKELSALAT

1 liten fennikel
5-6 blader spisskål eller nykål

DRESSING

2-3 ts mager creme fraiche
2-3 ts majones
Litt sitronsaft
Litt salt og pepper

700-800 gram ferske eller frosne reker
Litt majones eller aioli
Sitron

Dersom du bruker frosne reker; Legg dem til tining i kjøleskapet kvelden før du skal rense og spise dem.

FREMGANGSMÅTE

• Bland ingrediensene til dressingen og smak deg fram underveis
• Kutt fennikel og kål i tynne strimler, ha dem i en bolle og vend dressingen godt inn
• La salaten stå kaldt mens du renser ferdig rekene

Server fennikelsalat og reker med litt sitron, majones og en skive brød eller to.

Sommermat. Grønnsaker i sesong som tilbehør til reker.

Dette er en lett og god sommerrett som passer til både lunsj og middag. Salaten blir veldig god og sprø med fennikel og kål, bare prøv ;-)

---

Derfor er brød- og kornprodukter en viktig del av kostholdet

Jeg har skrevet et innlegg for Sørlandsbadet trening som handlet om brød- og kornprodukter i kostholdet.

Jeg deler her innlegget i en litt forkortet versjon.

Brød, knekkebrød, frokostblandinger, pasta og andre gryn er en viktig del av manges mathverdag. Grove brød- og kornprodukter er også anbefalt som en del av et variert kosthold. 

Friske personer bør få i seg grove kornprodukter tilsvarende 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag. Eksempler på dette kan være:

• Fire brødskiver ekstra grovt brød
• En porsjon frokostblanding av fullkorn og to skiver ekstra grovt brød
• En porsjon havregrøt og en porsjon fullkornspasta

Det er gode grunner bak anbefalingene om å spise grovt.

Grove brød- og kornprodukter er en viktig fiberkilde, som igjen hjelper fordøyelsen, gir lengre metthetsfølelse og et mer stabilt blodsukker.

Et tilstrekkelig fiberinntak bidrar også til å redusere risikoen for tykk- og endetarmskreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og overvekt. 

Grove kornprodukter inneholder i tillegg mer vitaminer og mineraler enn fine, blant annet flere B-vitaminer, kalium og jern.

Å velge grovt er enkelt når det kommer til pasta, ris og andre middagsalternativer, som ofte er tydelig merket med fullkorn. Brød kan imidlertid se grovt ut og være like næringsfattig som loff.

Det er her brødskala og grovhetsprosent kommer inn i bildet. Brødskalaen har dukket opp på de fleste brød  og knekkebrød de siste årene, for å gjøre det enklere for oss som forbrukere å velge et sunt og grovt alternativ. 

Brødskalaen kan likevel være en luring. Et brød som kalles grovt, med tre av fire markerte felter på brødskalen, er 50-75 % grovt.

Dette betyr at et brød bakt med 51 % grove ingredienser faller i denne kategorien, selv om det i praksis bare er halvgrovt.

Mange brød i grovt-kategorien ligger mellom 50 og 60 %, og derfor er det lurt å se på den oppgitte grovhetsprosenten på etiketten før du velger. Kjøp gjerne et ekstra grovt brød med opp mot 100 % grove ingredienser.

Baker du brød selv er det en høy andel sammalt mel (fullkornsmel), kli og helkorn som gjør brødet grovt, uavhengig om kornsorten er rug, havre, hvete, spelt eller bygg.

At melet er sammalt betyr at hele kornet er med, i motsetning til det fine melet hvor stort sett bare kjernen brukes og mye fiber og næringsstoffer går tapt. Selv om melet er sammalt kan det også være finmalt.

Et finmalt mel har bedre bindeevne enn grovmalt, som gjør at baksten hever lettere og henger bedre sammen. Dette gir brød som er sunne og grove, men likevel luftige og gode.

Det å velge sunt og grovt krever altså en ekstra titt på brød, mel og pastaskruer i butikkhyllene, men ikke stort mer enn det. Det gir helsefordeler å bytte fine kornprodukter med grove, og de aller fleste kan og bør inkludere grove brød- og kornprodukter i hverdagen med god samvittighet.

---

Kilder og bilder:
Helsedirektoratet
Opplysningskontoret for brød og korn