Blogg

Ernæringsrådgiver som deler sunne og varierte oppskrifter, driver matvareopplysning og deler tips om kosthold

9 tips til hvordan du kan få lavere blodtrykk med riktig kosthold

Du kan gjøre mye for å forebygge hjerte- og karsykdom, spesielt ved hjelp av kostholdet. 

Mange har økt risiko for hjertesykdom, og endringer i kostholdet kan ha god effekt uten at endringene nødvendigvis må være så store.

Hvem er utsatt for hjerte- og karsykdom?

Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt, høyt blodsukker og røyking øker risikoen for at du skal få hjerte- og karsykdom. Det er også vanlig å ha flere risikofaktorer samtidig.

Har du kronisk betennelsessykdom, slik som for eksempel leddgikt eller Bekhterevs sykdom, er også risikoen større for å utvikle hjertesykdom.

Å ha flere risikofaktorer betyr ikke at du blir syk, men du er mer utsatt for å bli det. Heldigvis er det mye som kan gjøres med livsstilen for å unngå sykdom. 

 pixabay.com

pixabay.com

Høyt blodtrykk og kosthold

Kostholdet har mye å si ved høyt blodtrykk, sammen med overvekt, røyking, stress, høyt alkoholinntak og lite aktivitet.

Den faktoren i kostholdet som har mest å si for blodtrykket, er saltet. 

Salt gjør at blodårene trekker seg sammen og blir trangere. Likevel skal det like mye blod gjennom årene. Trykket blir da høyere, og belastningen større.

Salt

Mange av oss får i seg mer enn dobbelt så mye salt om anbefalt.

Vi finner en del salt i speket, saltet og røkt kjøtt og fisk. Likevel er mye av saltet vi får i oss skjult i ferdigmat, salt snacks, buljong, hermetikk og halvfabrikata.

En kjøttkakemiddag fra Fjordland har faktisk litt mer salt enn en potetgullpose fra Maarud.

Dette gir oss nesten hele den daglig anbefalte mengden salt i bare en middag.

Det er ikke alltid opplagt hva som er de største saltbombene i kostholdet vårt. Maten smaker ikke alltid salt.

Hvor er det enklest å redusere bruken av salt?

Middagen er for mange det største måltidet i løpet av dagen, og er dermed en god mulighet til å redusere den daglige saltmengden.

For de som kjøper ferdig brød og spiser flere brødmåltider om dagen, kan også dette være en stor saltkilde. Det tilsettes mye salt i ferdigbrød.

Flere konkrete tips følger nederst i artikkelen.

Maten som motvirker saltet

Du kan veie opp for noe av den negative effekten med salt ved å få i deg nok kalium, magnesium og kalsium.

Dette får du gjennom flere typer frukt og grønnsaker, spesielt banan, potet, melon, kål, bladgrønnsaker og avokado. Melkeprodukter, nøtter og mandler er også bra.

Disse matvarene vil hjelpe blodårene å slappe av, og da senkes trykket.

  Kaliumkilde.  Banan er en av de gode kaliumkildene som vil kunne redusere blodtrykket. Foto: flickr.com

Kaliumkilde. Banan er en av de gode kaliumkildene som vil kunne redusere blodtrykket. Foto: flickr.com

9 konkrete tips til blodtrykksvennlig kosthold

Basert på det du har lest til nå, følger ni tips til hvordan du kan senke og forebygge høyt blodtrykk.

  1. Velge naturell skinke-, kylling- eller kalkunpålegg framfor salami, røkt pålegg eller spekeskinke
  2. Velg rent kjøtt og fisk heller enn alternativer som er ferdig saltet og bearbeidet
  3. Lag middagen selv framfor å velge ferdigretter, posesupper eller hermetikk
  4. Bak brød selv eller velg det kjøpebrødet med minst salt (se etter mengden salt/natrium på ingredienslista)
  5. Bruk krydder og urter, hvitløk, løk og andre gode smaker i middagen, så vil ikke behovet for salt være like stort
  6. Se etter nøkkelhullsmerkede produkter, disse har mindre salt enn tilsvarende produkter i samme kategori
  7. Begrens bruken av bordsalt eller prøv natriumredusert salt som Seltin. Havsalt, maldonsalt og himalayasalt er ikke sunnere enn vanlig salt
  8. Spis minst "5 om dagen" av frukt, bær og grønnsaker
  9. La magre melkeprodukter, nøtter og mandler være en del av kostholdet

Og husk, høyt blodtrykk gir sjeldent symptomer i seg selv, så sjekk det jevnlig hos fastlegen din.


Trenger du hjelp med kostholdet ditt? Ta kontakt med meg på skardalernaering@gmail.com/tlf. 977 84 801 eller se Kostholdsveiledning for mer informasjon.


Kilder:
helsedirektoratet.no
helsenorge.no
bramat.no