Blogg

Enkle oppskrifter og tips om kosthold og helse

Brødbakst - vellykka grovbrød

Jeg har prøvd meg på brødbakst igjen, og denne gangen ble jeg veldig godt fornøyd.

En stor takk til Eirik som delte sin enkle framgangsmåte og tips når det gjaldt brødbakst under havrebrød-innlegget, det ble i høyeste grad brukt som utgangspunkt.

Grovbrød med linfrø og gresskarkjerner - 2 stk

INGREDIENSER

150 gram kjerner og frø - jeg brukte linfrø og gresskarkjerner
2,5 dl vann

450 gram siktet hvetemel
400 gram sammalt mel - jeg brukte rester av rug, hvete og spelt
1 ts salt
2 ss olivenolje
Ca. 600 gram lunkent vann
25 gram fersk gjær

FREMGANGSMÅTE

Legg kjerner og frø i bløt natta over eller et par timer før bakst.

  • Ha mel, gjær og salt i en bakebolle, men ikke bland gjær og salt.
  • Ha vann og olje i sammen med det tørre og bland godt. Bruk en kjøkkenmaskin hvis du har og la den gå på lav hastighet i et par minutter
  • Ha så i de bløtlagte frøene før du lar maskinen gå enda noen minutter - her gjelder det å få mye luft inn i deigen så elt gjerne litt lengre enn du egentlig har tålmodighet til.

Jeg hadde i mer grovt mel underveis, så litt tilpasninger må man regne med. Husk at deigen skal være litt klissete.

Dekk bollen med et lokk eller plast og la deigen heve minst en time.

Ha deigen ut på et melet underlag, elt godt og del i to emner som du legger i hver sin smurte brødform. La brødene heve under dekke i 45 minutter.

Før steking kan du gjerne pensle med vann, melk eller sammenpisket egg og drysse over frø.

Stek brødene på nederste rille i ovnen på 220 grader i 35-40 minutter. Vær tålmodig og ikke skjær i det glovarme brødet. Gi det litt tid til å avkjøle på rist først - selv om det er vanskelig å vente ;)

På nybakt brød må nesten helgepålegget tas fram - brie og en god salami. Snadder!


Noen favoritter

Dagene flyr og matlaging går litt på autopilot for tiden. Favoritter går på repeat og gjentas ofte, men det gjør ingenting. Det er godt å ha stødige matretter å ty til når man ikke gidder å tenke så mye på hva man skal spise i hverdagen.

For det er jo sånn at noen oppskrifter og matretter prøver man en gang eller to og glemmer, selv om det ikke er noe galt med dem. Så er det andre som bare klaffer, som man blir ekstra glad i og lager om og om igjen. Her er noen av mine gjengangere:

Havregrøt kokt på havremel. Min faste frokost for tiden, og har vært det i lang tid. Denne koser jeg meg med foran TV på morgenen før jobb, med smørøye, sukker og kanel. En veldig god start på dagen for meg.

 

 

En annen favorittfrokost er denne hjemmelagde frokostblandinga som var en av de første oppskriftene jeg la ut på bloggen, og også denne varianten som kom senere. Kjempegode begge to. Disse kan jeg også få fullstendig dilla på i lange perioder, akkurat som med havregrøten. Veldig lurt å lage en søndag og dermed ha frokosten klar til uka som kommer.

Som nevnt flere ganger før er fiskepakke min faste mandagsmiddag. Det er merkelig at jeg ennå ikke har blitt lei, men det er så enkelt og godt, og ikke minst veldig praktisk å ha mandagsmiddagen planlagt hver uke. Stort pluss at det er en fiskemiddag!

Lysten på gjærbakst kommer ofte snikende på søndager (eller midt i uka!), og da er fullkornsbollene en slager. Jeg bruker oppskriften som utgangspunkt men blander av og til i litt diverse melrester jeg har stående eller lager skolebollevariant - og de blir alltid vellykka.

Det må jeg si, pesto er godt når man kjøper det, men denne hjemmelaga slår alle varianter jeg har prøvd. Jeg ble oppriktig overraska når jeg smakte den. Gjør både middagen og brødskiva litt mer spennende!

 

 

Det var noen av mine favoritter men jeg er stadig på jakt etter flere, så del gjerne hvis du har noen favoritter som du tyr til i hverdagen. Ha ei riktig fin uke!

Søte scones

Med det sommerværet vi har her nå er det få gode grunner til å oppholde seg innendørs og på kjøkkenet, men jeg skal bidra med en: Scones!

Scones er et veldig godt alternativ til for eksempel boller og annen gjærbakst når man ikke har tid til (eller gidder) å la deigen heve.

Scones er også et "tyngre" bakverk enn gjærbakst, noe som gjør det enklere å komme unna med litt mer grovt mel uten at det går utover bakeegenskapene.

Jeg er trofast leser av bloggen til Lise von Krogh og har flere ganger blitt inspirert av oppskrifter derfra. Denne gangen gjorde jeg litt om på denne fristende scones-oppskriften.

Søte scones - 8 stk

INGREDIENSER

50 gram temperert smør
25 gram sukker
50 gram sukrin gold eller mer sukker
Juicen og det gule skallet av en sitron
400 gram mel - Her brukte jeg ca 100 gram siktet hvetemel og resten med sammalt spelt, sammalt hvete og havremel, en god anledning til å bruke opp rester
1 ss bakepulver
75 gram mager kesam eller vanlig kesam (kan evt erstattes med smør)
Ca. 2 dl melk
En god slump rosiner

Rosinene kan fint sløyfes eller erstattes med annen tørket frukt, hakkede nøtter eller sjokoladebiter.

FREMGANGSMÅTE

  • Bland først smør, sukker/søtning, sitronjuice og -skall godt sammen
  • Ha deretter i mel og bakepulver og bland alt sammen før du tilsetter kesam og melk
  • Elt deigen godt sammen
  • Bland inn rosinene til slutt. Deigen skal være nokså klissete, men ikke flyte utover. Ha i mer mel eller melk hvis du syns det trengs.

Form 8 store boller som du legger på et stekebrett. Pensle gjerne med litt melk eller sammenvispet egg. 

Stek i ca.20 minutter midt i ovnen på 200 grader. Følg med mot slutten av steketiden, kanskje må de steke litt kortere eller lengre.

Disse er absolutt best helt ferske og lunkne (med litt smør på), men kan også fint fryses og varmes opp igjen senere :-)


Rabarbrasyltetøy - søtt, syrlig og kortreist

Det er rabarbrasesong, og jeg syns det er ekstra stas å lage noe godt utav vekster fra egen (eller andres) hage.

Mer kortreist blir det ikke!

Denne gangen prøvde jeg en enkel variant av rabarbrasyltetøy - som så absolutt falt i smak :-)

rabarbrasylt-ovenfra-web.jpg

Rabarbrasyltetøy - et middels stort syltetøyglass

INGREDIENSER

Ca. 350 gram rabarbra
80 gram sukker, sukring gold eller tilsvarende honning eller annen søtning
Litt vaniljepulver eller vaniljesukker
Ev. litt sitronsaft for mer friskhet og syre

FREMGANGSMÅTE

  • Skrell og kutt rabarbra i biter på 1-2 cm
  • Ha rabarbra og sukker/søtning i en kjele og varm opp
  • Rør i blandingen innimellom til rabarbraen begynner å løse seg opp. La stå og putre forsiktig i en halvtimes tid eller lengre
  • Smak til med vanilje og ev. sitronsaft
  • Tilsett litt vann mot slutten hvis du syns konsistensen blir for tykk.

Jo lenger syltetøyet står på plata, jo brunere blir fargen. Konsisten blir også tykkere og smaken rundere og mer karamelisert. 

Mitt syltetøy stod i ca. 40 minutter og fikk en fin konsistens og god søtsyrlig smak.

rabarbrasyltetøy-web.jpg

Det er ikke noe konserveringsmiddel i dette syltetøyet, så holdebarheten blir ikke allverdens.

Mitt har stått ei uke nå og er fremdeles godt - om det kan stå i to uker vet jeg ikke. Sjansen er uansett stor for at det blir tomt innen den tid ;-) 

Du kan selvfølgelig også velge å fryse det ned - holdbarheten blir den samme etter frysing.

Rabarbra gjør seg veldig godt i syltetøy, og smakte helt nydelig på ristet brød! Det kan også brukes på vafler og pannekaker, som kakefyll, på havregrøten eller hva du enn måtte ønske!

Hvis du er nysgjerrig på andre oppskrifter på rabarbra, så sjekk ut denne smuldrepaien :-)


Smuldrepai med rabarbra

For meg som ikke har rabarbra i hagen var det en gledelig overraskelse å finne rabarbra i butikken.

Jeg har liten erfaring med rabarbra, annet enn det jeg har spist opp gjennom årene med sukker på, så nå var det på tide å utvide rabarbra-repertoaret.

Først ut ble smuldrepai - absolutt ingen dårlig start!

smuldrepai med rabarbra

Smuldrepai med rabarbra - 2 porsjoner

INGREDIENSER

DEIG

30 gram havremel eller annet mel, gjerne fullkorn
20 gram havregryn
25 gram smør
25 gram sukker, sukrin gold eller annen foretrukket søtning

FYLL

En tykk stilk rabarbra - tilsvarende ca.150 gram
2 ss sukker er annen søtning
0,5 ts kanel
0,5 ss maizenna eller potetmel

FREMGANGSMÅTE

  • Sett ovnen på 190 grader og smuldre sammen smøret med de andre deigingrediensene så det er klart til bruk
  • Skrell så rabarbraen, kutt den i biter på omtrent en cm og bland sammen med sukker, kanel og maizenna
  • Legg rabarbrablandingen i bunnen av to porsjonsskåler eller annen ildfast form og dekk med smuldredeig.
  • Stek midt i ovnen i ca. 30 minutter.

Du kan fint gange opp mengden av ingredienser til ditt bruk. Dersom du skal bruke ei vanlig ildfast form må du nok regne med å firedoble denne oppskriften. Det fine med smuldrepai er at her kan man prøve seg fram og slumpe litt :)

Server smuldrepaien lunken som den er, eller med litt vaniljeis til. Smuldrepai kan du også lage med bær, eple eller annen frukt.

Hvis du har lyst til å lage deg et godt rabarbrasyltetøy, så finner du oppskrift på det her :-) 


Muffinsboller med bringebær

Dette blir nok ikke siste gang jeg kombinerer syrlige bringebær med søt gjærbakst.

Disse bollene ble til fordi jeg hadde lyst på boller og bringebær,. I tillegg hadde noen muffinsformer som frista å bruke. 

Muffinsboller med bringebær - 4 store muffinsformer

INGREDIENSER

2,4 dl fullkornshvetemel
1,2 dl sammalt spelt
1,2 dl sikta hvetemel
1/2 pose tørrgjær
1 dl sukker (jeg erstattet halvparten med sukrin gold)
1/2 ts salt
1 ts kardemomme
1,2 dl melk
1 ts smør
1 egg
Rosiner
Noen få bringebær til hver bolle

FREMGANGSMÅTE

  • Bland mel, gjær, sukker/søtning, salt og kardemomme i en bolle
  • Varm melk og smør i en kjele, nok til at smøret smelter
  • La melka avkjøle seg litt så den er bortimot fingervarm, og ha den i melblandingen
  • Bland alt godt sammen og ha til slutt i egget
  • Kna deigen godt for hånd eller kjør den i en kjøkkenmaskin i minst 10 minutter
  • Dekk deigbollen med lokk eller plastikk å la stå og heve i 1-2 timer. 

Etter heving blander du inn rosinene og deler deigen i fire biter.

Ha noen bringebær i hver deigbit og form deigen rundt så bringebærene blir liggende i midten av bollene. Jeg satte bollene i store muffinsformer, men du kan også bruke mindre former eller bare sette bollene rett på et bakepapir. Vær bare obs på at bringebærene kan finne veien ut og renne fra bollene under steking.

Dekk til bollene og la heve enda en times tid.

Etter heving pensler du bollene med sammenpisket egg eller litt melk. Stek på 200 grader midt i ovnen i ca. 15 minutter, til de er gyllenbrune.

Spiser du en av disse blir du antagelig både mett og fornøyd - det gjorde i hvert fall jeg! ;-)


Derfor er brød- og kornprodukter en viktig del av kostholdet

Jeg har skrevet et innlegg for Sørlandsbadet trening som handlet om brød- og kornprodukter i kostholdet.

Jeg deler her innlegget i en litt forkortet versjon.

rundstykker

Brød, knekkebrød, frokostblandinger, pasta og andre gryn er en viktig del av manges mathverdag. Grove brød- og kornprodukter er også anbefalt som en del av et variert kosthold. 

Friske personer bør få i seg grove kornprodukter tilsvarende 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag. Eksempler på dette kan være:

  • Fire brødskiver ekstra grovt brød
  • En porsjon frokostblanding av fullkorn og to skiver ekstra grovt brød
  • En porsjon havregrøt og en porsjon fullkornspasta

Det er gode grunner bak anbefalingene om å spise grovt.

Grove brød- og kornprodukter er en viktig fiberkilde, som igjen hjelper fordøyelsen, gir lengre metthetsfølelse og et mer stabilt blodsukker.

Et tilstrekkelig fiberinntak bidrar også til å redusere risikoen for tykk- og endetarmskreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og overvekt. 

Grove kornprodukter inneholder i tillegg mer vitaminer og mineraler enn fine, blant annet flere B-vitaminer, kalium og jern.

Å velge grovt er enkelt når det kommer til pasta, ris og andre middagsalternativer, som ofte er tydelig merket med fullkorn. Brød kan imidlertid se grovt ut og være like næringsfattig som loff.

Det er her brødskala og grovhetsprosent kommer inn i bildet. Brødskalaen har dukket opp på de fleste brød  og knekkebrød de siste årene, for å gjøre det enklere for oss som forbrukere å velge et sunt og grovt alternativ. 

Brødskalaen kan likevel være en luring. Et brød som kalles grovt, med tre av fire markerte felter på brødskalen, er 50-75 % grovt.

Dette betyr at et brød bakt med 51 % grove ingredienser faller i denne kategorien, selv om det i praksis bare er halvgrovt.

Mange brød i grovt-kategorien ligger mellom 50 og 60 %, og derfor er det lurt å se på den oppgitte grovhetsprosenten på etiketten før du velger. Kjøp gjerne et ekstra grovt brød med opp mot 100 % grove ingredienser.

Baker du brød selv er det en høy andel sammalt mel (fullkornsmel), kli og helkorn som gjør brødet grovt, uavhengig om kornsorten er rug, havre, hvete, spelt eller bygg.

At melet er sammalt betyr at hele kornet er med, i motsetning til det fine melet hvor stort sett bare kjernen brukes og mye fiber og næringsstoffer går tapt. Selv om melet er sammalt kan det også være finmalt.

Et finmalt mel har bedre bindeevne enn grovmalt, som gjør at baksten hever lettere og henger bedre sammen. Dette gir brød som er sunne og grove, men likevel luftige og gode.

Det å velge sunt og grovt krever altså en ekstra titt på brød, mel og pastaskruer i butikkhyllene, men ikke stort mer enn det. Det gir helsefordeler å bytte fine kornprodukter med grove, og de aller fleste kan og bør inkludere grove brød- og kornprodukter i hverdagen med god samvittighet.


Kilder og bilder:
Helsedirektoratet
Opplysningskontoret for brød og korn