Spiser du lite kornvarer? Dette må du huske på

Flere velger å spise mindre eller ingen kornvarer.

Flere ting kan ligge til grunn. Det kan være allergi, intoleranse, smak, konsistens eller en overbevisning om at kornvarer ikke er sunt eller bra for oss.

Uansett grunn; Når du kutter ut en matvare, så går du glipp av næringsstoffene i den matvaren.

Er du uheldig, så kan den matvaren du kutter ut være en spesielt viktig kilde til noe du ikke får gjennom annen mat. Dette kan gi mangler og helseplager.

De vanligste matvarene vi utelater fra kostholdet vårt, er korn og kornvarer.

Hva er bra med kornvarer?

Korn er blant annet en god kilde til protein, ulike B-vitaminer, fiber og jern.

Protein og B-vitaminer får vi også gjennom mange andre matvarer, og mangelsykdom er ikke så vanlig.

Fiber og jern kan det være verre med.

Vår beste fiberkilde. Grove kornprodukter er den beste fiberkilden vi har i norsk kosthold.

Fem fordeler med fiber

Halvparten av alt fiber vi får i oss kommer fra de grove kornvarene våre. Brød, knekkebrød, frokostblandinger, havregrøt, fullkornspasta, osv.

Fiber er ikke bare vomfyll. Det har også de fordelene at det:

1. Holder sulten på avstand

2. Demper søtsug

3. Bedrer fordøyelsen og hindrer forstoppelse

Dette er både praktisk i hverdagen, og tillegg fint for vektnedgang og når man vi beholde et stabilt blodsukker.

På lengre sikt har fiber to andre svært viktige helsefordeler, nemlig ved å

1. Senke kolesterolet og dermed forebygge hjerte- og karsykdom

2. Virke forebyggende mot kreft i mage og tarm

Andre fiberkilder

Dersom du kutter ut korn og kornvarer, må du få fiber fra andre matvarer.

Frukt og grønt, poteter, bønner, linser, nøtter og frø er gode alternativer. Dette er alle matvarer man kan spise mer av for å øke fiberinntaket.

En annen mulighet er å ta fibertilskudd.

Dersom du utelukker kornvarer pga gluteninnhold, vil du kunne bruke fullkornsris, bokhvete og havre som også er fiberrike. Bruk dette i tillegg til nøtter og frø når du baker/lager noe glutenfritt, eller tilsett fiber i form av et glutenfritt fibertilskudd slik som Fiberhusk, Fiber fin, etc.

På ferdigprodukter bør du sjekke innholdsfortegnelsen, å se etter fiber/kostfiber.

Velger du glutenfrie produkter uten fiber, vil du få problemer med å spise nok fiber i løpet av en dag.

Tung hverdag. Å utelukke kornvarer kan gi deg jernmangel.

Er du sliten, slapp og sover dårlig?

Kornvarer er også en god kilde til jern.

Det er ikke uvanlig at personer som ikke tåler eller ikke spiser kornvarer, har jernmangel.

Størsteparten av jernet i kroppen finner vi i blodet vårt. Kvinner som menstruerer og blodgivere er derfor mer utsatt for jernmangel enn andre.

Med for lite jern i kroppen vil du kunne føle deg sliten, trøtt, svimmel, sove dårlig og ha hodepine. Hverdagen kan bli veldig tung og slitsom.

Hvis kornprodukter er utelukket, så er det viktig å spise nok av andre jernrike matvarer. Dette gjelder spesielt rødt kjøtt og innmat.

I tillegg vil man kunne få jern fra skalldyr, egg, frø, grønnsaker og poteter. Av glutenfrie kornslag er også havre og hirse fine alternativer.

Glutenfrie erstatningsprodukter bidrar sjeldent med noe særlig jern, med mindre de er lagd med hirse, havre og frø. Her kan du også sjekke innholdsfortegnelsen.

Å ta jerntilskudd vil i en del tilfeller være nødvendig for å få i seg nok jern.

Ved mistanke om jernmangel skal du alltid ta en blodprøve hos legen din først.

God jernkilde. Rødt kjøtt og innmat er en av de beste jernkildene våre. Foto: matprat.no

Vit hva maten din inneholder

Det kan lønne seg å vite hva du går glipp av når du kutter ut store matvaregrupper. På den måten kan du legge opp kostholdet ditt slik at du får i deg det du trenger gjennom andre matvarer.

Hvis ikke kan du gå glipp av de næringsstoffene du trenger for å fungere best mulig i hverdagen. Og det som trengs for å forebygge sykdom på kort og lang sikt.

Hvis du trenger mer informasjon om matallergi og matintoleranse, sjekk ut nettsiden til Astma- og Allergiforbundet.

---

Enkel laksefilet med sprø, ovnsbakte poteter, aioli og grønnsaker

Laksefilet kan spises til det aller meste av tilbehør og grønnsaker. Ovnsbakte båtpoteter og aioli er en av favorittene.

Jeg fikk et oppdrag fra Coop Extra for ei stund siden. De ønsket tre middagsoppskrifter med kokt brokkoli. Et artig oppdrag som endte i denne artikkelen :-)

Den første oppskriften ut ble laksefilet med ovnsbakte poteter, aioli, gulrot og kokt brokkoli.

Veldig enkelt, og ikke minst veldig sunt og godt!

Fiskemiddag. En fiskerett det er verdt å ta med i planlegginga av ukas middager.

Laksefilet med ovnsbakte poteter, aioli og grønnsaker - 4 porsjoner

Beregn ca. 30 minutter

INGREDIENSER

4 stykker laksefilet, ca. 125 gram per porsjon
6-8 poteter
1 brokkoli
2-3 gulrøtter
1 hvitløksfedd
2 ss majones
1-2 ss olje, gjerne raps eller oliven
Litt salt og pepper

FREMGANGSMÅTE

Stekeovn: 220 grader, over- og undervarme. Sett ovnen på i tide så den er nesten klar når du begynner med forberedelsene.

• Kutt poteter i båter, ha dem i en bolle og bland godt med rapsolje, salt og pepper. Fordel potetbåtene på et bakepapirkledd stekebrett og stek midt i ovnen i 25 minutter
• Gjør klar resten av ingrediensene mens potetene baker. Kutt brokkoli i buketter og skrell og kutt opp stilken. Skrell og kutt gulrøtter i biter
• Rasp eller finkutt hvitløksfeddet og bland med majonesen så du får en enkel aioli – du kan også kjøpe aioli ferdig
• Når potetene har stått et kvarter i ovnen er det på tide å sette gulrøttene på kok. Pass på at gryta også rommer brokkolien som skal oppi litt senere
• Sett så på stekepanna til laksefiletene. Stek dem i litt smør eller olje, 8-10 minutter. Ikke begynn å steke fisken for tidlig, det er bedre å skru av ovnen og la potetene stå der litt lenger, enn at fisken skal ligge i panna å bli tørr
• Når alt nærmer seg ferdig har du brokkolien over i samme gryta som gulrøttene. La trekke i tre-fire minutter mens du tar poteter ut av ovnen og gjør resten klar til servering

Hverdagsmat. Digg fiskemiddag på bare en halv time.

Dette er mat som er enkel å gjøre god! 

Det viktigste er å ikke steke fisken for lenge slik at den blir tørr, eller å koke brokkolien for lenge så den blir dvask.

Og ikke dropp aiolien..det smaker himmelsk med potetbåter dyppet i aioli!

---

Hva er forskjellen på grovt og fint brød?

De fleste vet at det anbefales å velge grovt brød framfor fint, men hva er egentlig forskjellen?

Med brødskalaen har det blitt enklere å se forskjell på grovt og fint brød i butikken. For selv om grovt og fint brød kan se nokså likt ut i form og farge, er forskjellen stor til såpass like matvarer å være.

Brødskalaen. Foto: NHO Mat og Drikke

Forskjellen ligger i melet

Der loff og fint brød blir bakt med mye siktet mel, blir grovt brød bakt med sammalt. I siktet mel brukes bare kjernen av kornet, men i sammalt er skallet med.

Som med en del annet i planteverdenen, så sitter det mye næring i skallet.

Den største forskjellen mellom grovt og fint brød ligger altså i det man får mer av i grovbrød enn i fint brød.

Mer for pengene i grovt brød

Grovt brød med mye sammalt mel har blant annet mer protein, fiber, jern, magnesium, antioksidanter og B-vitaminer.

I fint brød får vi færre næringsstoffer og litt flere kalorier.

I tabellen under ser kanskje ikke forskjellene så store ut, og spiser man bare brød en gang iblant har det ikke like mye å si hva man velger.

Men mange av oss spiser brød daglig, og da blir forskjellene større, og det samme blir effekten på kropp og helse.

Næringstabell. Grovt og fint brød, med utvalgte vitaminer og mineraler.

Fordelene med fiber

Mengden fiber er kanskje den viktigste helsemessige forskjellen på grovt og fint brød.

Grove kornprodukter er en av våre viktigste kilder til fiber. Nok fiber gjør at man føler seg mett lenger og det gjør det også enklere å holde kroppsvekta stabil.

Fiber motvirker i tillegg forstoppelse, er med å redusere kolesterolet og holde blodsukkeret jevnt. 

Sliter du med høyt kolesterol, kan det altså være lurt å velge fullkorn og gjøre noen grep i kostholdet, som jeg har skrevet mer om her.

I tillegg virker fiber forebyggende mot kreft i tykk- og endetarm.

Eltefrie, grove rundstykker finner du oppskrift på her.

Velger du ofte fint brød, vil du antagelig trenge mer mat for å bli mett. I tillegg blir du raskere sulten igjen.

Alt i alt er det fort gjort å spise mer enn man trenger, gå opp i vekt, og samtidig få en litt ugrei fordøyelse.  

Hvis du lurer på om brødet du kjøper er grovt, så se på brødskalaen som mange butikkbrød nå har fått. På brødskala-kalkulatoren kan du også sjekke om brødet du baker er grovt nok.

---

Kilder:
Bramat.no
Opplysningskontoret for brød og korn, brodogkorn.no

Søte scones

Med det sommerværet vi har her nå er det få gode grunner til å oppholde seg innendørs og på kjøkkenet, men jeg skal bidra med en: Scones!

Scones er et veldig godt alternativ til for eksempel boller og annen gjærbakst når man ikke har tid til (eller gidder) å la deigen heve.

Scones er også et "tyngre" bakverk enn gjærbakst, noe som gjør det enklere å komme unna med litt mer grovt mel uten at det går utover bakeegenskapene.

Jeg er trofast leser av bloggen til Lise von Krogh og har flere ganger blitt inspirert av oppskrifter derfra. Denne gangen gjorde jeg litt om på denne fristende scones-oppskriften.

Søte scones - 8 stk

INGREDIENSER

50 gram temperert smør
25 gram sukker
50 gram sukrin gold eller mer sukker
Juicen og det gule skallet av en sitron
400 gram mel - Her brukte jeg ca 100 gram siktet hvetemel og resten med sammalt spelt, sammalt hvete og havremel, en god anledning til å bruke opp rester
1 ss bakepulver
75 gram mager kesam eller vanlig kesam (kan evt erstattes med smør)
Ca. 2 dl melk
En god slump rosiner

Rosinene kan fint sløyfes eller erstattes med annen tørket frukt, hakkede nøtter eller sjokoladebiter.

FREMGANGSMÅTE

• Bland først smør, sukker/søtning, sitronjuice og -skall godt sammen
• Ha deretter i mel og bakepulver og bland alt sammen før du tilsetter kesam og melk
• Elt deigen godt sammen
• Bland inn rosinene til slutt. Deigen skal være nokså klissete, men ikke flyte utover. Ha i mer mel eller melk hvis du syns det trengs.

Form 8 store boller som du legger på et stekebrett. Pensle gjerne med litt melk eller sammenvispet egg. 

Stek i ca.20 minutter midt i ovnen på 200 grader. Følg med mot slutten av steketiden, kanskje må de steke litt kortere eller lengre.

Disse er absolutt best helt ferske og lunkne (med litt smør på), men kan også fint fryses og varmes opp igjen senere :-)

---

Derfor er brød- og kornprodukter en viktig del av kostholdet

Jeg har skrevet et innlegg for Sørlandsbadet trening som handlet om brød- og kornprodukter i kostholdet.

Jeg deler her innlegget i en litt forkortet versjon.

Brød, knekkebrød, frokostblandinger, pasta og andre gryn er en viktig del av manges mathverdag. Grove brød- og kornprodukter er også anbefalt som en del av et variert kosthold. 

Friske personer bør få i seg grove kornprodukter tilsvarende 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag. Eksempler på dette kan være:

• Fire brødskiver ekstra grovt brød
• En porsjon frokostblanding av fullkorn og to skiver ekstra grovt brød
• En porsjon havregrøt og en porsjon fullkornspasta

Det er gode grunner bak anbefalingene om å spise grovt.

Grove brød- og kornprodukter er en viktig fiberkilde, som igjen hjelper fordøyelsen, gir lengre metthetsfølelse og et mer stabilt blodsukker.

Et tilstrekkelig fiberinntak bidrar også til å redusere risikoen for tykk- og endetarmskreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og overvekt. 

Grove kornprodukter inneholder i tillegg mer vitaminer og mineraler enn fine, blant annet flere B-vitaminer, kalium og jern.

Å velge grovt er enkelt når det kommer til pasta, ris og andre middagsalternativer, som ofte er tydelig merket med fullkorn. Brød kan imidlertid se grovt ut og være like næringsfattig som loff.

Det er her brødskala og grovhetsprosent kommer inn i bildet. Brødskalaen har dukket opp på de fleste brød  og knekkebrød de siste årene, for å gjøre det enklere for oss som forbrukere å velge et sunt og grovt alternativ. 

Brødskalaen kan likevel være en luring. Et brød som kalles grovt, med tre av fire markerte felter på brødskalen, er 50-75 % grovt.

Dette betyr at et brød bakt med 51 % grove ingredienser faller i denne kategorien, selv om det i praksis bare er halvgrovt.

Mange brød i grovt-kategorien ligger mellom 50 og 60 %, og derfor er det lurt å se på den oppgitte grovhetsprosenten på etiketten før du velger. Kjøp gjerne et ekstra grovt brød med opp mot 100 % grove ingredienser.

Baker du brød selv er det en høy andel sammalt mel (fullkornsmel), kli og helkorn som gjør brødet grovt, uavhengig om kornsorten er rug, havre, hvete, spelt eller bygg.

At melet er sammalt betyr at hele kornet er med, i motsetning til det fine melet hvor stort sett bare kjernen brukes og mye fiber og næringsstoffer går tapt. Selv om melet er sammalt kan det også være finmalt.

Et finmalt mel har bedre bindeevne enn grovmalt, som gjør at baksten hever lettere og henger bedre sammen. Dette gir brød som er sunne og grove, men likevel luftige og gode.

Det å velge sunt og grovt krever altså en ekstra titt på brød, mel og pastaskruer i butikkhyllene, men ikke stort mer enn det. Det gir helsefordeler å bytte fine kornprodukter med grove, og de aller fleste kan og bør inkludere grove brød- og kornprodukter i hverdagen med god samvittighet.

---

Kilder og bilder:
Helsedirektoratet
Opplysningskontoret for brød og korn