Blogg

Enkle oppskrifter og tips om kosthold og helse

Byggrynsgrøt - et godt alternativ til risgrøten

Byggrynsgrøt kan spises til middag like godt som til frokost. For eksempel som et alternativ til risgrøt eller havregrøt.

Eller bare for variasjonen og smaken sin skyld, selvfølgelig :-)

Sammenlignet med risgrøt har den haugevis av fiber og generelt flere nyttige næringsstoffer, blant annet de ulike B-bitaminene, kalium, jern og magnesium. 

Grøten er veldig enkel å lage, husk bare å legge grynene i bløt kvelden før. Da er grøten klar på 20 minutter.

Byggrynsgrøt - 2 store porsjoner

INGREDIENSER

2 dl byggryn
5 dl melk
Litt vaniljesukker
Ei klype salt

FREMGANGSMÅTE

  • La grynene ligge i kaldt vann natten over

  • Hell av vannet, skyll av grynene og kok opp gryn sammen med melk. Rør innimellom og la det putre forsiktig i ca. 20 minutter eller til du syns grynene er myke nok. Spe i mer melk hvis du syns grøten blir for tykk

  • Ha i salt og vaniljesukker mot slutten av koketida og smak til

Uansett type grøt er smørøye, sukker og kanel et must i for meg! Kald er den også god med litt yoghurt og biter av frukt og bær. Når det nærmer seg jul (tida går fort!) er også byggrynskrem med rød saus verdt å prøve :-)

Kosttilskudd: Gurkemeie

I dag har jeg lyst til å komme med litt informasjon og betraktninger rundt kosttilskudd, og spesielt gurkemeie. 

Jeg vet at mange med revmatisk sykdom prøver ulike kosttilskudd i håp om å bedre smerter og plager. Det finnes en del kosttilskudd beregnet på revmatikere, og felles for de fleste er at de ikke kan garantere noen effekt. Om man merker bedring, og eventuelt hvor mye, er forskjellig fra person til person. Jeg kommer ikke til å anbefale et spesifikt kosttilskudd (med unntak av omega 3), men jeg har inntrykk av at mange er nysgjerrige og interessert i å prøve noe. Da er det greit å være klar over hva som finnes, hva man eventuelt bør velge og hva man kan forvente dersom man bruker det.

Et utbredt kosttilskudd for revmatikere og andre med betennelsessykdom er gurkemeie. Gurkemeie har blitt brukt som krydder og medisinplante i tusener av år, og forskning har vist at komponenter i gurkemeie kan ha medisinske fordeler. Den viktigste komponenten kalles curcumin. Curcumin er en sterk antioksidant som også virker betennelsesdempende. Det er dette som gjør at gurkemeie kan være gunstig for revmatikere.

Gjengitt foto fra flickr, delt av Steven Jackson

Gjengitt foto fra flickr, delt av Steven Jackson

Likevel er det ikke bare å gå i krydderhylla på matbutikken å kjøpe gurkemeie og bruke det i middagen. I vanlig gurkemeiekrydder er det bare rundt 3 % curcumin, så det skal mye krydder til for å få noen medisinske fordeler av det. For de fleste vil det mest aktuelle være å kjøpe kapsler med ekstrakt , for eksempel på helsekost. I ekstrakten er gjerne mengden curcumin 95 %. Vær likevel obs på at opptaket av curcumin i tarmen kan være lavt, så det er lurt å velge et gurkemeie-tilskudd som er tilsatt piperin. Piperin finnes blant annet i svart pepper og øker absorpsjonen av curcumin. Curcumin er også fettløselig, noe som betyr at kapslene bør tas sammen med et måltid som inneholder fett slik at absorpsjonen økes ytterligere. Det er veldig synd å bruke penger på et tilskudd som kan gi effekt men som kroppen ikke klarer å utnytte. 

Det er vanskelig å si hvor mye og hvor lenge man må bruke tilskudd av gurkemeie før man eventuelt merker bedring, dette er individuelt og lite forsket på.

Jeg vil understreke at jeg ikke har noen forutsetning for å anbefale gurkemeie. For noen vil det kunne hjelpe og for andre kan det være penger ut av vinduet. Del gjerne erfaringer med meg hvis du har :)

Pai med spinat og fetaost

Denne paien med spinat og fetaost spiser jeg ofte.

Og selv om fyllet kan varieres i det uendelige, så ender jeg stadig opp med den samme kombinasjonen.

Orginaloppskriften er hentet herfra, men jeg har gjort noen endringer.

Den største forskjellen ligger i bunnen som nå har blitt grov, og med mer proteiner og mindre smør. Kjempegod er den uansett!

Pai til middag. Paien krever litt forarbeid, men det er den verdt.

Pai til middag. Paien krever litt forarbeid, men det er den verdt.

Man trenger litt tid for å lage pai.

Selve kokkeleringen tar ikke så lang tid, men deigen skal helst stå kaldt en liten halvtime før man trykker den ut i forma. Den trenger også litt steketid. 

For å spare tid kan du lage paideigen kvelden før og la den ligge i kjøleskapet til neste ettermiddag. Bare ta den ut av kjøleskapet ti minutter før du skal bruke den.

Pai med spinat og fetaost - 4 porsjoner

INGREDIENSER

Bunn

60 gram smør/margarin
85 gram kesam/mager kesam
1 ts salt
130 gram eller litt over 2 dl mel

Fyll

1/2 rødløk
1 fedd hvitløk
200 gram spinat
150 gram fetaost
6 soltørkede tomater i biter
2 egg
1,5 dl melk
Salt og pepper

FREMGANGSMÅTE

  • Smuldre sammen smør og mel. Jeg brukte like deler havremel og fullkornshvetemel, men her kan du bruke det du ønsker. Bruk for eksempel havremel og bokhvetemel for å gjøre deigen glutenfri.

  • Bland så i salt og kesam til du får en relativt tørr og kompakt deig som henger godt sammen. Er deigen for bløt tilsetter du litt mer mel. 

Sett deigen i kjøleskap 20-30 minutter.

Trykk deigen ut i ei paiform og stikk hull med gaffel i bunnen for å hindre at deigen skal krympe. Forstek bunnen på 200 grader midt i ovnen i 10 minutter mens du forbereder fyllet.

Paien er klar til steking.

Paien er klar til steking.

  • Stek rødløk og hvitløk på middels varme et par minutter til løken blir blank

  • Ha i spinaten litt etter litt til den har krympet og falt sammen

  • Ha spinat- og løkblandingen over på paibunnen

  • Pisk deretter egg og melk, ha i salt og pepper og hell blandingen over spinaten i paiforma

  • Dryss hakka soltørka tomat og fetaost over

Stek paien i 35-40 minutter. Ta paien ut av ovnen å la hvile noen minutter før du kutter den opp.

Sunn middag. Server et stort stykke pai med en blandet grønn salat, så har du en god, mettende og næringsrik middag.

Sunn middag. Server et stort stykke pai med en blandet grønn salat, så har du en god, mettende og næringsrik middag.

Jeg serverte pai med en enkel salat av ruccola, tomat og reddik, med en dæsj dressing :-)

Karridressing

Hjemmelaget dressing er undervurdert! 

Nå skal jeg ikke skryte på meg at denne dressingen er laget helt fra bunnen av, men jeg våger å kalle den hjemmelaget likevel.

Dressingen lages nesten like enkelt som å åpne ei flaske med Thousand Island, men her kan du bestemme smaken selv.

Denne varianten med karri er veldig god til kylling, og oppskrift på kyllingwrap med bokhvetepannekaker finner du her!

Karridressing

INGREDISENSER

4 ss majones
3 ss lettrømme

3 ts karri
2 ts sitronsaft
Kayennepepper, salt og pepper

FREMGANGSMÅTE

  • Bland majones og rømme, ha i karri og sitronsaft og smak til med resten av krydderne.

Hvis du vil ha en magrere dressing kan du forsøke å bytte ut noe eller alt av rømmen med kesam eller naturell yoghurt.

Ønsker du andre smaker er det også bare å eksperimentere. Til hamburgerdressing kan du forsøke å bytte ut karri med biter av syltagurk, litt chilisaus og chilipulver :-)

Bokhvetepannekaker med kylling og karridressing

I dag ble lunsjen inntatt sammen med min gode venninne Julianne.

Julianne skriver om kosthold ved irritabel tarm på lyngstadernaering.no, som er vel verdt en titt. Det er ikke helt uvanlig at revmatikere også sliter med irritabel tarm eller omvendt, så der kan det være nyttig informasjon å hente.

Når vi først skulle møtes å lage lunsj måtte det jo bli noe som var både mage- og leddvennlig. 

Vi endte opp med pannekaker laget av bokhvetemel som vi fylte med litt salat, kyllingfilet og en nydelig karridressing. 

Etter min mening gjorde vi en temmelig god jobb, det smakte i hvert fall helt upåklagelig!

Bokhvete er glutenfritt, og det samme er disse pannekakene. Bokhvete finner du blant annet i større matbutikker eller helsekost.

Tåler du gluten kan du bruke andre typer pannekaker, lomper eller lefser (gjerne fullkorn) hvis du ønsker det, men disse var utrolig gode og vel verdt å prøve ut!

Bokhvetepannekaker - 8-10 stk

INGREDIENSER

6 dl melk
2 egg
2,5 dl bokhvetemel
2 ss smelta smør
0,5 ts salt

FREMGANGSMÅTE

Pisk sammen egg og melk, deretter melet og resten av ingrediensene.

Slump litt med mel eller melk hvis røra blir for tynn eller tykk.

Stek på middels varme og bruk litt smør eller margarin i panna hvis det trengs.

Dette var første gang jeg prøvde bokhvete, men det blir ikke siste! Karridressingen ble også en ny favoritt, den finner du her :-)

Matvarer som kan gjøre vondt verre

Revmatikere med betennelse i kroppen har et immunsystem som går på høygir. Et immunsystem på høygir betyr blant annet at stoffet histamin frigis, noe som er med på å utløse betennelsesreaksjoner og dermed gi smerte, varme, hevelse og andre symptomer de fleste revmatikere er kjent med. I matvarer finner vi også histaminfremkallende stoffer, i noen mer enn andre. Jordbær er en av disse matvarene. Hvis du som meg har spist en del jordbær i sommer, kan det tenkes at du har vært mer plaget av revmatismen din enn vanlig. Også svinekjøtt, rødvin, røkt kjøtt, sitrusfrukter, tomater, rød paprika og kakao kan gi forverrede symptomer.

Om og hvor mye man reagerer på disse matvarene er individuelt. Mengden man spiser spiller også en stor rolle. Kan hende spiser du en enkel salat med noen tomatbiter uten problemer men får vonde og hovne ledd når du har spist noen pizzastykker med tomatsaus. Eller kanskje reagerer du ikke på tomat i det hele tatt, men får smerter i leddene når du har spist svinekoteletter til middag. 

Dette betyr altså ikke nødvendigvis å kutte ut de forskjellige matvarene, men heller at man må være litt obs når man spiser dem. Legg merke til om du reagerer med forverrede symptomer i timene etterpå, prøv å huske omtrent hvor mye du spiste og føl deg fram i forhold til mengde neste gang. 

Dersom flere av de histaminfremkallende matvarene er en del av kostholdet ditt i det daglige og du ikke vet hvilke du kanskje reagerer på, kan det være lurt å foreta en eliminasjon der du i en kort periode avstår fra å spise dem. Deretter innfører du matvarene igjen en etter en og merker deg om symptomene endrer seg. Begynn da med små mengder og øk etter hvert for å se hvor din grense går.

For noen kan det altså være verdt det å bytte ut skåla med jordbær til fordel for bringebær, det smaker tross alt fremdeles sol og sommer, og kanskje slipper du stive ledd i et par dager etterpå.

Gode kilder til omega 3

Et kosthold rikt på omega 3 kan redusere betennelse og bedre symptomer ved en rekke ulike betennelsessykdommer, også de revmatiske. Spesielt studier på omega 3 og leddgikt har gitt gode resultater. Et stort pluss ved å øke inntaket av omega 3 er den beskyttende effekten mot hjerte- og karsykdom. Leddgikt og flere andre revmatiske sykdommer gir en økt risiko for denne typen sykdom, noe som gjør det ekstra viktig å få i seg nok omega 3.

Som de fleste vet er fisk og sjømat en viktig kilde til omega 3. Den feite fisken gir mest omega 3, og da spesielt makrell, laks, sild og ørret. Det er likevel fint å variere mellom ulike fiskeslag og sjømat, og husk at også pålegg, slik som makrell i tomat, peppermakrell, rogn, kaviar og røykelaks, er fine kilder til disse fettsyrene.

Det kan det være nyttig å være klar over at det finnes plantemat som også tilfører omega 3, slik som valnøtter, linfrø og chiafrø (eller oljevariantene av disse frøene). Kroppen har imidlertid lettere for å utnytte disse fettsyrene fra fisk enn fra planter. Dersom det blir vanskelig å få i seg nok omega 3 fra matvarer, anbefales det å ta tilskudd i form av tran eller omega 3-kapsler.