Blogg

Enkle oppskrifter og tips om kosthold og helse

Grove polarbrød

Jeg syns brødbakst er litt mer gøy når jeg kan lage porsjonsbrød - sånn som polarbrød, eller disse pannebrødene som jeg har lagd tidligere.

Og polarbrød ble en like stor suksess som pannebrød, må jeg si!

Disse polarbrødene er av det grovere slaget. Mettende og sunne, men likevel lette og luftige. Slettes ingen dårlig kombinasjon!

Hjemmelagde polarbrød er også helt ypperlige i matpakka, de er praktisk å ha liggende i frysen og tiner raskt når du trenger dem.

Praktiske småbrød.  Grove polarbrød er mettende og gode, og passer veldig godt i matpakka.

Praktiske småbrød. Grove polarbrød er mettende og gode, og passer veldig godt i matpakka.

Polarbrød - 20 stk

INGREDISENSER

200 gram sikta hvetemel
500 gram sammalt hvete, fin
100 gram sammalt spelt (eller annet grovt mel)
⅓ pose tørrgjær
4,5 dl melk
1,5-2 dl vann
1 ts salt
1 ts sukker
70 gram margarin

FREMGANGSMÅTE

  • Ha alle ingredienser bortsett fra margarin i en kjøkkenmaskin, men hold igjen litt på væsken. Væsken bør være omtrent romtemperert. Elt på lav hastighet i starten, og videre på middels når deigen har samlet seg. Ha i mer væske om nødvendig. Elt i 6-8 minutter til sammen.

  • Ha i margarin og elt videre i 8-10 min

  • La så deigen heve til den er dobbel i størrelse, omtrent en times tid

Del deigen i 20 biter, form til boller og kjevl ut til de er ca. en halv cm tykke. Jeg fikk akkurat plass til ti brød på hvert bakepapir, så det kan være en grei målestokk å gå etter.

Stikk noen hull i brødene med for eksempel en gaffel eller et sugerør. Dekk med et kjøkkenhåndkle og la heve i minst 20 minutter til.

Stek polarbrødene midt i ovnen på 220 grader i 8-10 minutter, til de såvidt får farge. Jeg lar mine steke i ni minutter. Ikke bli fristet til å steke for lenge, da blir brødene fort tørre.

Avkjøl polarbrød på rist med et kjøkkenhåndkle over. Frys de polarbrødene du ikke spiser samme dag - de tiner fort i romtemperatur :-)


Pannebrød - brød stekt i stekepanna

Vanlig grovt brød er godt, men det må variasjon til innimellom. Da er pannebrød et godt alternativ!

Jeg har hatt en periode i det siste der jeg har vært lei det meste av brød og knekkebrød.

Akkurat det er litt krise for meg, for normalt sett er jeg veldig glad i brødmat, spesielt til kveldsmat.

Heldigvis var det ikke mer enn litt forandring som skulle til, og løsningen ble en ny brødvariant - brød stekt i stekepanna.

Dette brødet kan minne litt om polarbrød i smak og nanbrød i utseende. Det er mykt, godt og luftig.

Lettvint å lage er det også, så jeg syns du skal gi det en sjanse! :-)

Pannebrød  med ost, agurk og paprika. Luftig, godt og uten skorpe.

Pannebrød med ost, agurk og paprika. Luftig, godt og uten skorpe.

Pannebrød - 7 stk

INGREDIENSER

500 gram mel - jeg har brukt halvt om halvt av siktet hvete og fin, sammalt hvete
1/3 pose tørrgjær
1/2 ts salt
1 ss rapsolje
3,5 - 4 dl vann, litt kaldere enn fingervarmt

FREMGANGSMÅTE

  • Ha alle ingrediensene i en bolle. Start med 3,5 dl vann og ha heller i mer om deigen blir tørr. Bruk kjøkkenmaskin og elt godt, minst 10 minutter på lav til middels hastighet

  • La deigen heve under lokk i minst en time til den får dobbel størrelse

  • Del deigen i sju emner som du former til boller

  • Sett stekepanna på middels/høy varme. Bruk litt mel på hendene og klapp flat en bolle til den er ca. 0,5 cm tykk. Stek den i tørr panne

  • Snu brødet når deigen begynner å boble og du ser det har fått farge under. Brødet trenger ikke mer enn et minutt eller to på hver side

  • Fortsett å klappe resten av bollene flate og stek fortløpende

La brødene avkjøle på rist, og frys de du ikke skal spise så fort de er kalde. Da holder de seg bedre. Tininga går uansett veldig kjapt når du tar dem ut av frysen igjen!

Enkelt pannebrød  som bare trenger en heving før det stekes raskt i panna.

Enkelt pannebrød som bare trenger en heving før det stekes raskt i panna.

Jeg håper du fikk lyst til å teste pannebrødet! Prøv deg gjerne fram med ulike typer mel og lag din egen variant :-)

Brødbakst - vellykka grovbrød

Jeg har prøvd meg på brødbakst igjen, og denne gangen ble jeg veldig godt fornøyd.

En stor takk til Eirik som delte sin enkle framgangsmåte og tips når det gjaldt brødbakst under havrebrød-innlegget, det ble i høyeste grad brukt som utgangspunkt.

Grovbrød med linfrø og gresskarkjerner - 2 stk

INGREDIENSER

150 gram kjerner og frø - jeg brukte linfrø og gresskarkjerner
2,5 dl vann

450 gram siktet hvetemel
400 gram sammalt mel - jeg brukte rester av rug, hvete og spelt
1 ts salt
2 ss olivenolje
Ca. 600 gram lunkent vann
25 gram fersk gjær

FREMGANGSMÅTE

Legg kjerner og frø i bløt natta over eller et par timer før bakst.

  • Ha mel, gjær og salt i en bakebolle, men ikke bland gjær og salt.
  • Ha vann og olje i sammen med det tørre og bland godt. Bruk en kjøkkenmaskin hvis du har og la den gå på lav hastighet i et par minutter
  • Ha så i de bløtlagte frøene før du lar maskinen gå enda noen minutter - her gjelder det å få mye luft inn i deigen så elt gjerne litt lengre enn du egentlig har tålmodighet til.

Jeg hadde i mer grovt mel underveis, så litt tilpasninger må man regne med. Husk at deigen skal være litt klissete.

Dekk bollen med et lokk eller plast og la deigen heve minst en time.

Ha deigen ut på et melet underlag, elt godt og del i to emner som du legger i hver sin smurte brødform. La brødene heve under dekke i 45 minutter.

Før steking kan du gjerne pensle med vann, melk eller sammenpisket egg og drysse over frø.

Stek brødene på nederste rille i ovnen på 220 grader i 35-40 minutter. Vær tålmodig og ikke skjær i det glovarme brødet. Gi det litt tid til å avkjøle på rist først - selv om det er vanskelig å vente ;)

På nybakt brød må nesten helgepålegget tas fram - brie og en god salami. Snadder!


Søte scones

Med det sommerværet vi har her nå er det få gode grunner til å oppholde seg innendørs og på kjøkkenet, men jeg skal bidra med en: Scones!

Scones er et veldig godt alternativ til for eksempel boller og annen gjærbakst når man ikke har tid til (eller gidder) å la deigen heve.

Scones er også et "tyngre" bakverk enn gjærbakst, noe som gjør det enklere å komme unna med litt mer grovt mel uten at det går utover bakeegenskapene.

Jeg er trofast leser av bloggen til Lise von Krogh og har flere ganger blitt inspirert av oppskrifter derfra. Denne gangen gjorde jeg litt om på denne fristende scones-oppskriften.

Søte scones - 8 stk

INGREDIENSER

50 gram temperert smør
25 gram sukker
50 gram sukrin gold eller mer sukker
Juicen og det gule skallet av en sitron
400 gram mel - Her brukte jeg ca 100 gram siktet hvetemel og resten med sammalt spelt, sammalt hvete og havremel, en god anledning til å bruke opp rester
1 ss bakepulver
75 gram mager kesam eller vanlig kesam (kan evt erstattes med smør)
Ca. 2 dl melk
En god slump rosiner

Rosinene kan fint sløyfes eller erstattes med annen tørket frukt, hakkede nøtter eller sjokoladebiter.

FREMGANGSMÅTE

  • Bland først smør, sukker/søtning, sitronjuice og -skall godt sammen
  • Ha deretter i mel og bakepulver og bland alt sammen før du tilsetter kesam og melk
  • Elt deigen godt sammen
  • Bland inn rosinene til slutt. Deigen skal være nokså klissete, men ikke flyte utover. Ha i mer mel eller melk hvis du syns det trengs.

Form 8 store boller som du legger på et stekebrett. Pensle gjerne med litt melk eller sammenvispet egg. 

Stek i ca.20 minutter midt i ovnen på 200 grader. Følg med mot slutten av steketiden, kanskje må de steke litt kortere eller lengre.

Disse er absolutt best helt ferske og lunkne (med litt smør på), men kan også fint fryses og varmes opp igjen senere :-)


Muffinsboller med bringebær

Dette blir nok ikke siste gang jeg kombinerer syrlige bringebær med søt gjærbakst.

Disse bollene ble til fordi jeg hadde lyst på boller og bringebær,. I tillegg hadde noen muffinsformer som frista å bruke. 

Muffinsboller med bringebær - 4 store muffinsformer

INGREDIENSER

2,4 dl fullkornshvetemel
1,2 dl sammalt spelt
1,2 dl sikta hvetemel
1/2 pose tørrgjær
1 dl sukker (jeg erstattet halvparten med sukrin gold)
1/2 ts salt
1 ts kardemomme
1,2 dl melk
1 ts smør
1 egg
Rosiner
Noen få bringebær til hver bolle

FREMGANGSMÅTE

  • Bland mel, gjær, sukker/søtning, salt og kardemomme i en bolle
  • Varm melk og smør i en kjele, nok til at smøret smelter
  • La melka avkjøle seg litt så den er bortimot fingervarm, og ha den i melblandingen
  • Bland alt godt sammen og ha til slutt i egget
  • Kna deigen godt for hånd eller kjør den i en kjøkkenmaskin i minst 10 minutter
  • Dekk deigbollen med lokk eller plastikk å la stå og heve i 1-2 timer. 

Etter heving blander du inn rosinene og deler deigen i fire biter.

Ha noen bringebær i hver deigbit og form deigen rundt så bringebærene blir liggende i midten av bollene. Jeg satte bollene i store muffinsformer, men du kan også bruke mindre former eller bare sette bollene rett på et bakepapir. Vær bare obs på at bringebærene kan finne veien ut og renne fra bollene under steking.

Dekk til bollene og la heve enda en times tid.

Etter heving pensler du bollene med sammenpisket egg eller litt melk. Stek på 200 grader midt i ovnen i ca. 15 minutter, til de er gyllenbrune.

Spiser du en av disse blir du antagelig både mett og fornøyd - det gjorde i hvert fall jeg! ;-)


Derfor er brød- og kornprodukter en viktig del av kostholdet

Jeg har skrevet et innlegg for Sørlandsbadet trening som handlet om brød- og kornprodukter i kostholdet.

Jeg deler her innlegget i en litt forkortet versjon.

rundstykker

Brød, knekkebrød, frokostblandinger, pasta og andre gryn er en viktig del av manges mathverdag. Grove brød- og kornprodukter er også anbefalt som en del av et variert kosthold. 

Friske personer bør få i seg grove kornprodukter tilsvarende 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag. Eksempler på dette kan være:

  • Fire brødskiver ekstra grovt brød
  • En porsjon frokostblanding av fullkorn og to skiver ekstra grovt brød
  • En porsjon havregrøt og en porsjon fullkornspasta

Det er gode grunner bak anbefalingene om å spise grovt.

Grove brød- og kornprodukter er en viktig fiberkilde, som igjen hjelper fordøyelsen, gir lengre metthetsfølelse og et mer stabilt blodsukker.

Et tilstrekkelig fiberinntak bidrar også til å redusere risikoen for tykk- og endetarmskreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og overvekt. 

Grove kornprodukter inneholder i tillegg mer vitaminer og mineraler enn fine, blant annet flere B-vitaminer, kalium og jern.

Å velge grovt er enkelt når det kommer til pasta, ris og andre middagsalternativer, som ofte er tydelig merket med fullkorn. Brød kan imidlertid se grovt ut og være like næringsfattig som loff.

Det er her brødskala og grovhetsprosent kommer inn i bildet. Brødskalaen har dukket opp på de fleste brød  og knekkebrød de siste årene, for å gjøre det enklere for oss som forbrukere å velge et sunt og grovt alternativ. 

Brødskalaen kan likevel være en luring. Et brød som kalles grovt, med tre av fire markerte felter på brødskalen, er 50-75 % grovt.

Dette betyr at et brød bakt med 51 % grove ingredienser faller i denne kategorien, selv om det i praksis bare er halvgrovt.

Mange brød i grovt-kategorien ligger mellom 50 og 60 %, og derfor er det lurt å se på den oppgitte grovhetsprosenten på etiketten før du velger. Kjøp gjerne et ekstra grovt brød med opp mot 100 % grove ingredienser.

Baker du brød selv er det en høy andel sammalt mel (fullkornsmel), kli og helkorn som gjør brødet grovt, uavhengig om kornsorten er rug, havre, hvete, spelt eller bygg.

At melet er sammalt betyr at hele kornet er med, i motsetning til det fine melet hvor stort sett bare kjernen brukes og mye fiber og næringsstoffer går tapt. Selv om melet er sammalt kan det også være finmalt.

Et finmalt mel har bedre bindeevne enn grovmalt, som gjør at baksten hever lettere og henger bedre sammen. Dette gir brød som er sunne og grove, men likevel luftige og gode.

Det å velge sunt og grovt krever altså en ekstra titt på brød, mel og pastaskruer i butikkhyllene, men ikke stort mer enn det. Det gir helsefordeler å bytte fine kornprodukter med grove, og de aller fleste kan og bør inkludere grove brød- og kornprodukter i hverdagen med god samvittighet.


Kilder og bilder:
Helsedirektoratet
Opplysningskontoret for brød og korn