Blogg

Enkle oppskrifter og tips om kosthold og helse

Hva er forskjellen på grovt og fint brød?

De fleste vet at det anbefales å velge grovt brød framfor fint, men hva er egentlig forskjellen?

Med brødskalaen har det blitt enklere å se forskjell på grovt og fint brød i butikken. For selv om grovt og fint brød kan se nokså likt ut i form og farge, er forskjellen stor til såpass like matvarer å være.

Brødskalaen . Foto: NHO Mat og Drikke

Brødskalaen. Foto: NHO Mat og Drikke

Forskjellen ligger i melet

Der loff og fint brød blir bakt med mye siktet mel, blir grovt brød bakt med sammalt. I siktet mel brukes bare kjernen av kornet, men i sammalt er skallet med.

Som med en del annet i planteverdenen, så sitter det mye næring i skallet.

Den største forskjellen mellom grovt og fint brød ligger altså i det man får mer av i grovbrød enn i fint brød.

Mer for pengene i grovt brød

Grovt brød med mye sammalt mel har blant annet mer protein, fiber, jern, magnesium, antioksidanter og B-vitaminer.

I fint brød får vi færre næringsstoffer og litt flere kalorier.

I tabellen under ser kanskje ikke forskjellene så store ut, og spiser man bare brød en gang iblant har det ikke like mye å si hva man velger.

Men mange av oss spiser brød daglig, og da blir forskjellene større, og det samme blir effekten på kropp og helse.

Næringstabell . Grovt og fint brød, med utvalgte vitaminer og mineraler.

Næringstabell. Grovt og fint brød, med utvalgte vitaminer og mineraler.

Fordelene med fiber

Mengden fiber er kanskje den viktigste helsemessige forskjellen på grovt og fint brød.

Grove kornprodukter er en av våre viktigste kilder til fiber. Nok fiber gjør at man føler seg mett lenger og det gjør det også enklere å holde kroppsvekta stabil.

Fiber motvirker i tillegg forstoppelse, er med å redusere kolesterolet og holde blodsukkeret jevnt. 

Sliter du med høyt kolesterol, kan det altså være lurt å velge fullkorn og gjøre noen grep i kostholdet, som jeg har skrevet mer om her.

I tillegg virker fiber forebyggende mot kreft i tykk- og endetarm.

Eltefrie, grove rundstykker finner du oppskrift på  her .

Eltefrie, grove rundstykker finner du oppskrift på her.

Velger du ofte fint brød, vil du antagelig trenge mer mat for å bli mett. I tillegg blir du raskere sulten igjen.

Alt i alt er det fort gjort å spise mer enn man trenger, gå opp i vekt, og samtidig få en litt ugrei fordøyelse.  

Hvis du lurer på om brødet du kjøper er grovt, så se på brødskalaen som mange butikkbrød nå har fått. På brødskala-kalkulatoren kan du også sjekke om brødet du baker er grovt nok.


Trenger du hjelp med kostholdet ditt? Ta kontakt med meg på skardalernaering@gmail.com/tlf. 977 84 801 eller se Kostholdsveiledning for mer informasjon.


Kilder:
Bramat.no
Opplysningskontoret for brød og korn, brodogkorn.no

Meg og brødbakst - havrebrød

Som jeg avslørte på instagram så stod det brødbakst på planen søndag som var. Jeg skrev også at hvis det ikke kom en påfølgende brødoppskrift på bloggen så var det et dårlig tegn. Jeg og brødbakst har nemlig aldri vært helt full klaff.

Heldigvis blir brødbaksten som regel fullt spiselig, men den har hatt en tendens til å bli litt "tung" og ikke få den høyden vanlige brød har. Dette har nok sammenheng med at jeg stort sett prøver meg på nokså grove brød. Veldig grove brød får man sjeldent spesielt luftige og høye pga fiberinnholdet og fuktigheten. Det er også derfor industribakte grove brød blir tilsatt ekstra gluten - noe jeg eller de fleste andre ikke har hjemme i kjøkkenskapet.

Jeg foretrekker altså å spise nokså grovt brød, men måtte fire litt på kravene når jeg kom over denne oppskriften. En kjapp tur innom brødskala-kalkulatoren viste meg at dette brødet var mellom 50 og 75 % grovt, antagelig nærmere 50 enn 75. Med litt mindre grovt brød ante jeg muligheten for både god, høy og luftig bakst!

Brødene ble veldig gode - men de ble ikke spesielt høye. Ikke full klaff enda altså! Min teori er at jeg burde brukt litt mindre mel og heller tålt en litt mer klissete deig. Kan også hende jeg brukte litt store brødformer, men det blir liksom for kleint å klage på utstyret. Jeg syns likevel det var for galt å ikke dele oppskriften, for smaken var det ingenting å si på. I dette tilfellet er nok også sjansen rimelig stor for at det er noe galt med bakeren og ikke oppskrifta ;)

Brøddeigen må lages i to trinn slik at noe står over natta,  men de ti minuttene du bruker kvelden i forveien er innafor syns jeg!

Havrebrød
2 stk

Skålding:
220 g kokende vann
110 g havremel

Fordeig:
2 g gjær (på størrelse med en ert)
110 g vann
110 g siktet hvetemel

Hoveddeig:
370 g vann
250 g siktet hvetemel
165 g sammalt hvete, fin (feks fibra)
175 g store havregryn
16 g gjær
16 g salt

Kvelden i forkant gjør du unna skålding og fordeig. Hell det kokende vannet over havremelet, rør godt sammen og sett i kjøleskap til neste dag. Rør også sammen ingrediensene til fordeigen i en bakebolle og dekk med plast. Fordeigen skal stå i romtemperatur natten over.

Dagen etter henter du fram bollen med fordeigen og har i ingrediensene til hoveddeigen. Bland og elt godt. Etter hvert sper du inn det skåldede melet litt etter litt  og elter alt sammen til en jevn deig. Dekk bollen med plast eller klede og la deigen heve en times tid, til den omtrent er doblet i størrelse.

Ta så deigen ut på et lett melet bakebord. Del i to og form til boller som du lar ligge i fred i 15 minutter under et klede. Pass på så det ikke er for mye mel under bollene så undersiden holder seg fuktig.

Snu deigemnene med den fuktige siden opp og klem dem forsiktig utover til en halvflat oval. Brett langsidene inn slik at de møtes i en skjøt på midten. Press forsiktig så skjøten fester seg. Snu deigen med skjøten ned og form til avlange brød som du legger i smurte brødformer. Du kan også pensle brødene med vann og strø over/rulle i havregryn. Dekk brødene med et klede og la heve i 45-60 minutter til dobbel størrelse.

Forvarm ovnen til 250 grader, sett inn brødene og senk temperaturen til 220. Brødene skal stekes midt i ovnen i ca. 40 minutter og avkjøles på rist.

Jeg må presisere igjen, brødet ble kjempegodt på smak og glir ned på høykant (?) her hjemme, så ikke vær redd for å prøve selv om jeg ikke fikk et optimalt resultat. Og hvis noen skulle ha et tips som gjør at jeg kommer litt bedre overens med brødbaksten så tar jeg med glede imot!

Derfor er brød- og kornprodukter en viktig del av kostholdet

Jeg har skrevet et innlegg for Sørlandsbadet trening som handlet om brød- og kornprodukter i kostholdet.

Jeg deler her innlegget i en litt forkortet versjon.

rundstykker

Brød, knekkebrød, frokostblandinger, pasta og andre gryn er en viktig del av manges mathverdag. Grove brød- og kornprodukter er også anbefalt som en del av et variert kosthold. 

Friske personer bør få i seg grove kornprodukter tilsvarende 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag. Eksempler på dette kan være:

  • Fire brødskiver ekstra grovt brød
  • En porsjon frokostblanding av fullkorn og to skiver ekstra grovt brød
  • En porsjon havregrøt og en porsjon fullkornspasta

Det er gode grunner bak anbefalingene om å spise grovt.

Grove brød- og kornprodukter er en viktig fiberkilde, som igjen hjelper fordøyelsen, gir lengre metthetsfølelse og et mer stabilt blodsukker.

Et tilstrekkelig fiberinntak bidrar også til å redusere risikoen for tykk- og endetarmskreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og overvekt. 

Grove kornprodukter inneholder i tillegg mer vitaminer og mineraler enn fine, blant annet flere B-vitaminer, kalium og jern.

Å velge grovt er enkelt når det kommer til pasta, ris og andre middagsalternativer, som ofte er tydelig merket med fullkorn. Brød kan imidlertid se grovt ut og være like næringsfattig som loff.

Det er her brødskala og grovhetsprosent kommer inn i bildet. Brødskalaen har dukket opp på de fleste brød  og knekkebrød de siste årene, for å gjøre det enklere for oss som forbrukere å velge et sunt og grovt alternativ. 

Brødskalaen kan likevel være en luring. Et brød som kalles grovt, med tre av fire markerte felter på brødskalen, er 50-75 % grovt.

Dette betyr at et brød bakt med 51 % grove ingredienser faller i denne kategorien, selv om det i praksis bare er halvgrovt.

Mange brød i grovt-kategorien ligger mellom 50 og 60 %, og derfor er det lurt å se på den oppgitte grovhetsprosenten på etiketten før du velger. Kjøp gjerne et ekstra grovt brød med opp mot 100 % grove ingredienser.

Baker du brød selv er det en høy andel sammalt mel (fullkornsmel), kli og helkorn som gjør brødet grovt, uavhengig om kornsorten er rug, havre, hvete, spelt eller bygg.

At melet er sammalt betyr at hele kornet er med, i motsetning til det fine melet hvor stort sett bare kjernen brukes og mye fiber og næringsstoffer går tapt. Selv om melet er sammalt kan det også være finmalt.

Et finmalt mel har bedre bindeevne enn grovmalt, som gjør at baksten hever lettere og henger bedre sammen. Dette gir brød som er sunne og grove, men likevel luftige og gode.

Det å velge sunt og grovt krever altså en ekstra titt på brød, mel og pastaskruer i butikkhyllene, men ikke stort mer enn det. Det gir helsefordeler å bytte fine kornprodukter med grove, og de aller fleste kan og bør inkludere grove brød- og kornprodukter i hverdagen med god samvittighet.


Kilder og bilder:
Helsedirektoratet
Opplysningskontoret for brød og korn

Ekstra grove rundstykker med kli

Bruk ettermiddagen til å lage rundstykker, og kveldsmaten blir dagens høydepunkt. Jeg lover!

Det er ikke alltid så lett å bake med store deler grovt mel, det kan gjøre baksten tyngre og mindre luftig.

I denne oppskriften bruker jeg halvparten siktet hvetemel, men likevel er rundstykkene ekstra grove.

Dette er mulig blant annet ved å bruke kli. Kli gjør baksten grovere og øker fiber- og næringsinnholdet.

Hvis du lurer på hvor grov bakst du får av oppskriftene du bruker, kan du enkelt sjekke med brødskala-kalkulatoren her.

ekstra grove rundstykker med kli

Ekstra grove rundstykker med kli - 16 stk

INGREDIENSER

250 gram siktet hvetemel
250 gram sammalt spelt (eller annet grovt mel)
40 gram kruskakli (hvetekli)
1 pose tørrgjær
1 ts salt
2 ts sukker
3 ss rapsolje
3,5 dl vann (30-37 grader)

Eventuelt 1 egg og litt frø til pensling og pynt.

FREMGANGSMÅTE

  • Bland alle de tørre ingrediensene og oljen
  • Ha i store deler av vannet, men hold igjen 0,5 dl og vurder om du trenger resten av væsken - deigen skal ikke være tørr, men heller ikke for klissete
  • Elt deigen godt med en kjøkkenmaskin, minst 10 minutter.

Sett deigen til heving under plast eller lokk et lunt sted i en times tid, til du ser den har hevet godt. 

Ha så deigen på et bakeunderlag og del i 16 emner. Rull til rundstykker, sett dem på et stekebrett og la heve i nye 30-60 minutter under plast eller et fuktig kjøkkenhåndkle.

Pensle med pisket egg og strø over frø hvis du vil. Stek midt i ovnen på 220 grader i 10-15 minutter. Avkjøl på rist.

ekstra grove rundstykker med kli

Håper det smaker!