Denne ukas middagsplan

Fordelene er mange med å planlegge ukas middager - men av og til er det lettere sagt enn gjort. Denne uka er jeg veldig fornøyd med å ha middagsplanen klar og kan handle det meste av det jeg trenger for uka allerede i dag.

Her er planen - til inspirasjon, hvis du trenger det :)

Noen av oppskriftene finner du også her på bloggen, slik som laksepakke, spagetti med tomat- og ostesaus (rør inn en slump naturell smøreost i sausen for rundere smak) og lettsaltet torsk med potet- og pastinakkmos (bytt ut blomkål med et par pastinakk i mosen, og ha kanskje i en liten potet ekstra).

Ha ei flott uke!

Knasende god fennikelsalat med nykål og dressing - perfekt til reker!

Sommermat = reker! 

Loff og majones hører sammen med reker som hånd i hanske. Likevel gjøre det seg godt med litt grønnsaker ved siden av. En salat av fennikel, nykål og en god dressing er helt perfekt!

Reker og skalldyr er ikke bare godt, men også sunt.

Reker er en fin kilde til selen, vitamin D og jod som mange av oss kan trenge påfyll av. Rekene er også proteinrike og inneholder svært lite fett, så dette er vinn vinn i både helse og smak! ;-)

Fargerikt. Fennikelsalat med nykål og dressing.

Fennikelsalat med reker - 2 porsjoner

INGREDIENSER

FENNIKELSALAT

1 liten fennikel
5-6 blader spisskål eller nykål

DRESSING

2-3 ts mager creme fraiche
2-3 ts majones
Litt sitronsaft
Litt salt og pepper

700-800 gram ferske eller frosne reker
Litt majones eller aioli
Sitron

Dersom du bruker frosne reker; Legg dem til tining i kjøleskapet kvelden før du skal rense og spise dem.

FREMGANGSMÅTE

• Bland ingrediensene til dressingen og smak deg fram underveis
• Kutt fennikel og kål i tynne strimler, ha dem i en bolle og vend dressingen godt inn
• La salaten stå kaldt mens du renser ferdig rekene

Server fennikelsalat og reker med litt sitron, majones og en skive brød eller to.

Sommermat. Grønnsaker i sesong som tilbehør til reker.

Dette er en lett og god sommerrett som passer til både lunsj og middag. Salaten blir veldig god og sprø med fennikel og kål, bare prøv ;-)

---

Derfor er brød- og kornprodukter en viktig del av kostholdet

Jeg har skrevet et innlegg for Sørlandsbadet trening som handlet om brød- og kornprodukter i kostholdet.

Jeg deler her innlegget i en litt forkortet versjon.

Brød, knekkebrød, frokostblandinger, pasta og andre gryn er en viktig del av manges mathverdag. Grove brød- og kornprodukter er også anbefalt som en del av et variert kosthold. 

Friske personer bør få i seg grove kornprodukter tilsvarende 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag. Eksempler på dette kan være:

• Fire brødskiver ekstra grovt brød
• En porsjon frokostblanding av fullkorn og to skiver ekstra grovt brød
• En porsjon havregrøt og en porsjon fullkornspasta

Det er gode grunner bak anbefalingene om å spise grovt.

Grove brød- og kornprodukter er en viktig fiberkilde, som igjen hjelper fordøyelsen, gir lengre metthetsfølelse og et mer stabilt blodsukker.

Et tilstrekkelig fiberinntak bidrar også til å redusere risikoen for tykk- og endetarmskreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og overvekt. 

Grove kornprodukter inneholder i tillegg mer vitaminer og mineraler enn fine, blant annet flere B-vitaminer, kalium og jern.

Å velge grovt er enkelt når det kommer til pasta, ris og andre middagsalternativer, som ofte er tydelig merket med fullkorn. Brød kan imidlertid se grovt ut og være like næringsfattig som loff.

Det er her brødskala og grovhetsprosent kommer inn i bildet. Brødskalaen har dukket opp på de fleste brød  og knekkebrød de siste årene, for å gjøre det enklere for oss som forbrukere å velge et sunt og grovt alternativ. 

Brødskalaen kan likevel være en luring. Et brød som kalles grovt, med tre av fire markerte felter på brødskalen, er 50-75 % grovt.

Dette betyr at et brød bakt med 51 % grove ingredienser faller i denne kategorien, selv om det i praksis bare er halvgrovt.

Mange brød i grovt-kategorien ligger mellom 50 og 60 %, og derfor er det lurt å se på den oppgitte grovhetsprosenten på etiketten før du velger. Kjøp gjerne et ekstra grovt brød med opp mot 100 % grove ingredienser.

Baker du brød selv er det en høy andel sammalt mel (fullkornsmel), kli og helkorn som gjør brødet grovt, uavhengig om kornsorten er rug, havre, hvete, spelt eller bygg.

At melet er sammalt betyr at hele kornet er med, i motsetning til det fine melet hvor stort sett bare kjernen brukes og mye fiber og næringsstoffer går tapt. Selv om melet er sammalt kan det også være finmalt.

Et finmalt mel har bedre bindeevne enn grovmalt, som gjør at baksten hever lettere og henger bedre sammen. Dette gir brød som er sunne og grove, men likevel luftige og gode.

Det å velge sunt og grovt krever altså en ekstra titt på brød, mel og pastaskruer i butikkhyllene, men ikke stort mer enn det. Det gir helsefordeler å bytte fine kornprodukter med grove, og de aller fleste kan og bør inkludere grove brød- og kornprodukter i hverdagen med god samvittighet.

---

Kilder og bilder:
Helsedirektoratet
Opplysningskontoret for brød og korn

Ekstra grove rundstykker med kli

Bruk ettermiddagen til å lage rundstykker, og kveldsmaten blir dagens høydepunkt. Jeg lover!

Det er ikke alltid så lett å bake med store deler grovt mel, det kan gjøre baksten tyngre og mindre luftig.

I denne oppskriften bruker jeg halvparten siktet hvetemel, men likevel er rundstykkene ekstra grove.

Dette er mulig blant annet ved å bruke kli. Kli gjør baksten grovere og øker fiber- og næringsinnholdet.

Hvis du lurer på hvor grov bakst du får av oppskriftene du bruker, kan du enkelt sjekke med brødskala-kalkulatoren her.

Ekstra grove rundstykker med kli - 16 stk

INGREDIENSER

250 gram siktet hvetemel
250 gram sammalt spelt (eller annet grovt mel)
40 gram kruskakli (hvetekli)
1 pose tørrgjær
1 ts salt
2 ts sukker
3 ss rapsolje
3,5 dl vann (30-37 grader)

Eventuelt 1 egg og litt frø til pensling og pynt.

FREMGANGSMÅTE

• Bland alle de tørre ingrediensene og oljen
• Ha i store deler av vannet, men hold igjen 0,5 dl og vurder om du trenger resten av væsken - deigen skal ikke være tørr, men heller ikke for klissete
• Elt deigen godt med en kjøkkenmaskin, minst 10 minutter.

Sett deigen til heving under plast eller lokk et lunt sted i en times tid, til du ser den har hevet godt. 

Ha så deigen på et bakeunderlag og del i 16 emner. Rull til rundstykker, sett dem på et stekebrett og la heve i nye 30-60 minutter under plast eller et fuktig kjøkkenhåndkle.

Pensle med pisket egg og strø over frø hvis du vil. Stek midt i ovnen på 220 grader i 10-15 minutter. Avkjøl på rist.

Håper det smaker!

---

Tacosalat - hverdagsvarianten av taco

Tacosalat er en fin hverdagsvariant av den vanlige fredagstacoen.

Det eneste som skiller denne salaten fra vanlig taco er mangelen på lefse eller skjell. Isteden er det heller mer grønnsaker.

Velg gjerne også karbonadedeig framfor kjøttdeig.

Det ekstra mettede fettet i kjøttdeigen har de færreste godt av, og det utgjør faktisk en forskjell i kostholdet å bytte den ut hvis du spiser det regelmessig.

Jeg har ikke oppgitt mengder i denne oppskriften. Beregn som du pleier når du lager taco, men noe mer grønnsaker og tilbehør.

Tacosalat

INGREDIENSER

Hjertesalat
Ruccola
Cherrytomater
Agurk
Mais
Rødløk
Paprika
Karbonadedeig m/tacokrydder
Revet ost

Lettrømme
Tomatsalsa
Guacamole av avokado, sitronsaft og hvitløk

FREMGANGSMÅTE

Kutt opp grønnsaker først og lag guacamolen. Guacamole lages enkelt ved å mose avokado, ha i et-to fedd hakka hvitløk og litt sitronsaft, salt og pepper.

Stek så karbonadedeig med tacokrydder og ta fram resten av det ferdige tilbehøret.

Lag gjerne tomatsalsa selv hvis du vil det - jeg brukte ferdig.

Vips så er middagen klar!

Veldig enkel og kjapplagd middag, som også er sunn, god og gir en følelse av helg midt i uka :-)

---

Havrelapper - lapper med supermatvarene egg og havre

Det er veldig enkelt å lage noen skikkelig sunne og gode lapper. Samtidig er de litt mer stas å spise enn et par kjedelige brødskiver.

Derfor blir det ofte lagd lapper på mitt kjøkken.

I bunn og grunn trenger du bare to ingredienser, egg og mel, så tilsetter du vann eller melk til røra får passe konsistens.

Jeg bruker ofte havremel når jeg lager lapper. Havre og egg er to av mine favoritter når det kommer til anvendelige, sunne og gode matvarer.

Kombinasjonen av næringsstoffer i disse to også en vinner.

I egg får du masse gode proteiner, en mengde ulike vitaminer og mineraler og en god slump sunt, umetta fett.

Egg har tidligere hatt dårlig rykte på seg med tanke på kolesterol-innholdet, men med mindre du allerede har et veldig høyt kolesterol er ikke egg noe du trenger å være spesielt forsiktig med.

Fargerikt. Egg fra en salig blanding av Pål sine høner.

Du får imidlertid minimalt med karbohydrater fra egg, og ingenting fiber.

Her kommer havren inn i bildet. Den har masse fiber, langsomme karbohydrater og også noe sunt fett og protein.

På toppen av det hele får du kolesterol- og hjertevennlige betaglukaner. Lurer du på hva betaglukaner er, så kan du lese mer på her på bramat.no.

Kort fortalt; lapper er bra for deg ;-)

---

Havrelapper - 4-5 stk

INGREDIENSER

2 egg
4 ss havremel
1/2 ts bakepulver (hvis du ønsker lappene luftigere, kan utelates)
Melk eller vann til passe konsistens

FREMGANGSMÅTE

• Pisk sammen egg og væske

• Ha i bakepulver og mel litt etter litt mens du pisker/rører godt

• La gjerne røra svelle 10-15 minutter hvis du har tid

• Stek på middels varme

Deilig lunsj. Havrelapper med margarin og rørte bringebær.

Jeg pleier å ha litt sukker eller søtning i røra når jeg spiser lappene med bær, eller ei lita klype salt når jeg spiser dem med vanlig pålegg.

Prøv deg gjerne fram med cottage cheese. kesam, yoghurt, hakkede nøtter, nøttemel, gulrot- eller eplerasp i røra. Det meste kan brukes, og det blir nesten godt uansett.

---

Juicing

Ennå drikker nok de fleste ferdig juice kjøpt på butikken, men de siste årene har det blitt mer og mer populært å kjøpe seg juicepresse og lage juice selv, såkalt juicing. 

Argumentene for å presse sin egen juice er gode. Man kan bestemme selv akkurat hva man vil ha i og få den smaken man har lyst på.

I tillegg får man en fersk juice med noe mer næringsstoffer som ikke har vært gjennom noen form for konserverende behandling eller blitt tilsatt noe.

Ulempen er at det blir en del avfall, som også inneholder litt næring, men mest av alt fiberstoffer.

Fiber er for de fleste viktig for at fordøyelsen skal fungere optimalt og gir mer metthetsfølelse. Dette går du altså glipp når du drikker juice istedenfor å spise hele grønnsaken eller frukten. 

Dette er også en av grunnene til at man ikke bør gjøre det til en fast vane å erstatte frukt og grønt i "fast form" med juice. Men en gang iblant er det helt ypperlig!

Ingredienser som går igjen når jeg lager juice er gulrot, sitron og eple.

Utover det bruker jeg ananas, rødbeter, selleri, paprika, appelsin, spinat osv.

Det meste kan presses i en juicemaskin, så dette er en fin måte å bruke grønnsaksrester på. Som regel er heller ikke skrelling nødvendig, med unntak av sitrusfruktene.

Noen grønnsaker gir en litt bitter smak til juice, mens gulrot og det meste av frukt gir en søt smak. Det beste er en balanse mellom disse hvis du vil ha noe som både smaker godt og er sunt.

I min juice denne gangen hadde jeg:

2 gulrøtter
1 eple
1/2 sitron
1 appelsin
ca. 100 gram spinat
1/2 fennikel
1/2 paprika

Appelsin og sitron skrelles og resten av frukt og grønt vaskes og kuttes opp i store biter. Så går alt i juicepressa.

Juiceavfall

Med disse ingrediensene fikk jeg nok til et stort glass, eller to små. Juicen bør drikkes nypresset.

Tilbake til hverdagen

Det nye året bringer med seg endringer på matfronten.

Desember og jul er en unntakstilstand matmessig for de fleste, med mer søt og fet mat enn normalt. Jeg kjenner i hvert fall at jeg trenger å komme tilbake til gode vaner og sunn hverdagsmat igjen.

Det vil jeg gjøre ved å få inn mer fisk i hverdagen, vedlikeholde bruken av fullkorn og spise mer frukt og grønnsaker.

Mindre sukker kunne også stått på lista, men det føles ofte enklere å fokusere på det man vil ha mer av enn det man vil redusere.

Derfor starter jeg 2015 med tre enkle hverdagsvalg:

- Å alltid ha grønnsaker og frukt med på jobb.
Jeg prøver å alltid ha nok frukt og grønnsaker i kjøleskapet, og særlig noen som er enkle å ha med seg på jobb. Gulrot, kålrabi, cherrytomater og eple er gjengangere hos meg. Gulrota, eplet og cherrytomatene trenger bare vaskes, og kålrabien skrelles og kuttes. En forberedelse som koster veldig lite men som gjør at jeg har fått i meg en god dose frukt og grønt allerede på jobb.

Bildet er hentet fra Opplysningskontoret for frukt og grønt, frukt.no

- Å ha to faste dager med fiskemiddag i uka.
Mandager og onsdager er det fisk til middag. Da trenger jeg ikke tenke på annet enn å velge oppskrift/tilbehør, og førstkommende mandag står torskewok med kokosmelk på menyen. På onsdag blir det kanskje laks med byggrynsrisotto eller noe annet godt med rosa fisk.

Bildet er hentet fra godfisk.no

- Å velge fullkorn når kornprodukter er en del av måltidet.
Jeg velger ekstra grovt brød når jeg kjøper brød, baker og kokkelerer med grovt mel, spiser fullkornsfrokostblanding, havregryn eller havregrøt til frokost og velger fullkornsvarianter av pasta, ris osv. når de er en del av middagen. Her er det mange muligheter og enkelt å gjøre sunne valg.

Dette er en måte å komme i gang med gode vaner igjen. Uansett hvordan man velger å gjøre det er det forhåpentligvis ikke så vanskelig når man har tenkt litt gjennom det og bestemt seg på forhånd.

Det kan også være en fordel å kvitte seg med det som ligger og frister i skapene av julekaker og godteri ;-)