Blogg

Enkle oppskrifter og tips om kosthold og helse

Matvarer som kan gjøre vondt verre

Revmatikere med betennelse i kroppen har et immunsystem som går på høygir. Et immunsystem på høygir betyr blant annet at stoffet histamin frigis, noe som er med på å utløse betennelsesreaksjoner og dermed gi smerte, varme, hevelse og andre symptomer de fleste revmatikere er kjent med. I matvarer finner vi også histaminfremkallende stoffer, i noen mer enn andre. Jordbær er en av disse matvarene. Hvis du som meg har spist en del jordbær i sommer, kan det tenkes at du har vært mer plaget av revmatismen din enn vanlig. Også svinekjøtt, rødvin, røkt kjøtt, sitrusfrukter, tomater, rød paprika og kakao kan gi forverrede symptomer.

Om og hvor mye man reagerer på disse matvarene er individuelt. Mengden man spiser spiller også en stor rolle. Kan hende spiser du en enkel salat med noen tomatbiter uten problemer men får vonde og hovne ledd når du har spist noen pizzastykker med tomatsaus. Eller kanskje reagerer du ikke på tomat i det hele tatt, men får smerter i leddene når du har spist svinekoteletter til middag. 

Dette betyr altså ikke nødvendigvis å kutte ut de forskjellige matvarene, men heller at man må være litt obs når man spiser dem. Legg merke til om du reagerer med forverrede symptomer i timene etterpå, prøv å huske omtrent hvor mye du spiste og føl deg fram i forhold til mengde neste gang. 

Dersom flere av de histaminfremkallende matvarene er en del av kostholdet ditt i det daglige og du ikke vet hvilke du kanskje reagerer på, kan det være lurt å foreta en eliminasjon der du i en kort periode avstår fra å spise dem. Deretter innfører du matvarene igjen en etter en og merker deg om symptomene endrer seg. Begynn da med små mengder og øk etter hvert for å se hvor din grense går.

For noen kan det altså være verdt det å bytte ut skåla med jordbær til fordel for bringebær, det smaker tross alt fremdeles sol og sommer, og kanskje slipper du stive ledd i et par dager etterpå.

Gode kilder til omega 3

Et kosthold rikt på omega 3 kan redusere betennelse og bedre symptomer ved en rekke ulike betennelsessykdommer, også de revmatiske. Spesielt studier på omega 3 og leddgikt har gitt gode resultater. Et stort pluss ved å øke inntaket av omega 3 er den beskyttende effekten mot hjerte- og karsykdom. Leddgikt og flere andre revmatiske sykdommer gir en økt risiko for denne typen sykdom, noe som gjør det ekstra viktig å få i seg nok omega 3.

Som de fleste vet er fisk og sjømat en viktig kilde til omega 3. Den feite fisken gir mest omega 3, og da spesielt makrell, laks, sild og ørret. Det er likevel fint å variere mellom ulike fiskeslag og sjømat, og husk at også pålegg, slik som makrell i tomat, peppermakrell, rogn, kaviar og røykelaks, er fine kilder til disse fettsyrene.

Det kan det være nyttig å være klar over at det finnes plantemat som også tilfører omega 3, slik som valnøtter, linfrø og chiafrø (eller oljevariantene av disse frøene). Kroppen har imidlertid lettere for å utnytte disse fettsyrene fra fisk enn fra planter. Dersom det blir vanskelig å få i seg nok omega 3 fra matvarer, anbefales det å ta tilskudd i form av tran eller omega 3-kapsler.

Fiskemiddag?

De fleste kan ha godt av å spise mer fisk, og revmatikere eller andre med mye betennelse i kroppen kan i tillegg få en ekstra betennelsesdempende effekt av omega 3 fra fisk. For friske personer anbefales det av Helsedirektoratet å spise fiskemiddag to-tre ganger i uka, noe som tilsvarer mellom 300 og 450 gram, der 200 bør være fra fet fisk som makrell, laks, ørret eller sild.
Dette er ikke alltid like lett, spesielt hvis man ikke er vant til å spise så mye fisk.

Det krever egentlig ikke all verdens å legge inn en ekstra fiskemiddag i uka, men det må bli en vane. Det kan være enkelt å velge kjøtt, egg eller kyllingfilet til middag, og plutselig har uka gått uten en eneste fiskerett på tallerkenen.

Jeg syns det funker å ha et par gode (og enkle) fiskeoppskrifter å gå ut ifra. Det skal lite til å forandre litt og plutselig få en helt ny rett, avhengig av hva som er tilgjengelig av tilbehør i kjøleskapet.

Jeg tenkte å dele ei oppskrift som jeg bruker mye, og som er inspirert av en torskerett på Trines matblogg.

Ovnsbakt torsk med paprikasmør, blomkålstappe og brokkoli
(2 porsjoner)

350-400 gram lettsaltet torskefilet
Litt salt og pepper

1 potet
½ blomkålhode
Et fedd hvitløk
Litt melk
1 ss smør
Litt salt

1 ss smør
½  ts paprikapulver
Litt chili
1 sjalottløk
Litt sitronsaft
Spekeskinke

Brokkoli eller andre grønne saker

Sett ovnen på 200 grader.
Kok potetene og blomkålen sammen med finhakket hvitløk til de er møre og klare til og stappes. Når de er ferdig kokt heller du av vannet, tar oppi smør og litt melk og stapper til du får den konsistensen du vil ha. Smak til med litt salt.

Mens poteter og blomkål koker kan du gjøre klar fisken. Legg den i en ildfast form, dryss over salt og pepper og sett den i ovnen. Etter ti minutter sjekker du om fisken har begynt å flake seg, har den det kan du ta den ut av ovnen. Steketiden avhenger av tykkelse på fiskestykkene, så her må du prøve deg fram. Ikke stek fisken for lenge, da blir den fort tørr.

Mens fisken står i ovnen og godgjør seg kan du smelte smør i en kjele, ha oppi paprikapulver, chili, sjalottløk, sitronsaft og spekeskinke og la det putre et par minutter.

Kok brokkolien et par minutter. Jeg syns den smaker best når den fremdeles gir litt tyggemotstand og har beholdt den klare, grønne fargen.

Det er viktig å beregne så tilbehøret er ferdig til torsken skal ut av ovnen, ellers må du spise kald fisk. Legg eventuelt litt aluminiumsfolie over hvis du ikke har blitt ferdig med tilbehøret.

Denne oppskriften bruker jeg noen ganger som den er, andre ganger bytter jeg blomkål med søtpotet, bytter spekekskinke med bacon eller velger en annen type fisk (på bildene har jeg brukt steinbitfilet). Paprikasmøret kan fint byttes ut med en dæsj pesto hvis du liker det. Det skal ikke være nødvendig å gå lei av det samme tilbehøret ;)