Blogg

Enkle oppskrifter og tips om kosthold og helse

To viktige råd til deg som sliter med revmatisme og betennelsessykdom

Tidligere i år holdt jeg et foredrag for det lokale revmatikerforbundet. Der pratet jeg om hvordan maten kan påvirke de symptomene som følger med en revmatisk sykdom.

For selv om kostholdet ikke kan kurere kronisk sykdom, så kan du oppleve mindre plager og en merkbart bedre hverdag.

Her er to viktige råd:

1. Spis mer av den maten som kan redusere betennelsen i kroppen din

Frukt, grønnsaker og bær, fullkorn, fisk, belgvekster, magre meieriprodukter, nøtter, oliven og frø. Dette er sunne, gode matvarer som kan redusere betennelse, er hjertevennlige og styrker tarmen.

Typisk nok er det også de matvarene mange av oss syns det er vanskelig å spise nok av. Det er ikke alltid vi får til "5 om dagen" av frukt og grønt, fiskemiddag 2-3 ganger i uka og spiser grove kornprodukter istedenfor fine.

Men du trenger ikke gjøre alt på en gang.

Å spise mer av den maten som reduserer betennelse, er et viktig steg på veien. Ofte vil man også automatisk spise mindre av den maten som kan øke betennelse.

Et nysgjerrig og trivelig publikum . Det kom mange gode spørsmål under foredraget hos Farsund og Lyngdal revmatikerforbund.

Et nysgjerrig og trivelig publikum. Det kom mange gode spørsmål under foredraget hos Farsund og Lyngdal revmatikerforbund.

2. Spis mindre av den maten som kan øke betennelsen i kroppen din

Rødt og bearbeidet kjøtt, fete meieriprodukter og sukker er verstingene når det gjelder betennelse.

Rødt og bearbeidet kjøtt

Rødt kjøtt er kjøttet fra storfe, svin, sau og geit.

Bearbeidet kjøtt er blandingsprodukter som pølser, kjøttkaker, kjøttdeig, salami og servelat.

En av de enkleste måtene å gjøre en positiv endring i kostholdet på, er å bytte en middag med rødt, bearbeidet kjøtt til fet fisk.

Der du vanligvis ville hatt svinekoteletter, kjøttkaker eller pølse, spiser du heller laksefilet, ørret, sild eller makrell. Da spiser du mindre mat som øker betennelse og mer mat som reduserer betennelse.

Det gir et kosthold som er mer i balanse.

Fete meieriprodukter

Også fete meieriprodukter kan øke betennelsen. Dette er melkeprodukter med mye mettet fett.

Kremfløte, crème fraîche, fete oster, seterrømme, helmelk og fløteis er eksempler på dette.

Her finnes det heldigvis en haug av magrere, tilsvarende produkter du kan velge mellom. Velg mager rømme og créme fraîche, cottage cheese, mager ost, matfløte eller lettere kremfløte, yoghurtis, saftis eller sorbet.

Magre meieriprodukter.  Meieriprodukter er en viktig del av kostholdet vårt, men velg de magre. Foto: Shutterstock

Magre meieriprodukter. Meieriprodukter er en viktig del av kostholdet vårt, men velg de magre. Foto: Shutterstock

Sukker

Mange revmatikere har god effekt av å redusere eller kutte ut sukker.

Dette gjelder spesielt godteri, kaker, kjeks, is, saft og sukkerholdig brus.

Her er det lurt å tilrettelegger for deg selv i størst mulig grad. Det kan du gjøre ved å begrense søtt til helgene, og ikke ha fristelser liggende tilgjengelig i kjøkkenskapet gjennom hele uka.

Det er også lurt å ha alternativer når søtsuget dukker opp. Oppkuttet frukt, sukkerfri brus, te, kaffe eller tyggegummi kan være nok til at søtsuget forsvinner. Eller du kan distrahere deg på andre måter.

Antagelig vil søtsuget nokså fort avta, og du vil fort merke at det ikke kommer like ofte.

Små grep

Det kan være vanskelig å endre matvanene sine.

Spesielt hvis rødt kjøtt, feite meieriprodukter og sukker alle er en viktig del av ditt trivselskosthold. 

Samtidig er det også da du har mest å vinne på og gjøre noen endringer.

Og du trenger ikke gjøre alt på en gang.

Ta en ting av gangen, litt etter litt. Tenk gjennom hva du spiser, finn ut hvor du har mest å gå på og bytt ut noen matvarer med andre.

Fokuser på å spise litt mer fisk, eller litt mer frukt og grønt, velge de magre meieriproduktene eller de grovere kornvarene. Det kan gjøre en stor forskjell i hvordan du føler deg i det daglige og gir deg bedre helse.

Trenger du hjelp til å finne det kostholdet som passer for deg og som gir deg bedre helse? Ta kontakt med meg på skardalernaering@gmail.com/tlf. 977 84 801 eller se Kostholdsveiledning for mer informasjon.

Visste du at enkelte matvarer kan gi betennelsesplager i kort tid etter at du har spist dem? Les mer om hvilke åtte matvarer du som revmatikere kan reagere negativt på.


Hva er forskjellen på grovt og fint brød?

De fleste vet at det anbefales å velge grovt brød framfor fint, men hva er egentlig forskjellen?

Med brødskalaen har det blitt enklere å se forskjell på grovt og fint brød i butikken. For selv om grovt og fint brød kan se nokså likt ut i form og farge, er forskjellen stor til såpass like matvarer å være.

Brødskalaen . Foto: NHO Mat og Drikke

Brødskalaen. Foto: NHO Mat og Drikke

Forskjellen ligger i melet

Der loff og fint brød blir bakt med mye siktet mel, blir grovt brød bakt med sammalt. I siktet mel brukes bare kjernen av kornet, men i sammalt er skallet med.

Som med en del annet i planteverdenen, så sitter det mye næring i skallet.

Den største forskjellen mellom grovt og fint brød ligger altså i det man får mer av i grovbrød enn i fint brød.

Mer for pengene i grovt brød

Grovt brød med mye sammalt mel har blant annet mer protein, fiber, jern, magnesium, antioksidanter og B-vitaminer.

I fint brød får vi færre næringsstoffer og litt flere kalorier.

I tabellen under ser kanskje ikke forskjellene så store ut, og spiser man bare brød en gang iblant har det ikke like mye å si hva man velger.

Men mange av oss spiser brød daglig, og da blir forskjellene større, og det samme blir effekten på kropp og helse.

Næringstabell . Grovt og fint brød, med utvalgte vitaminer og mineraler.

Næringstabell. Grovt og fint brød, med utvalgte vitaminer og mineraler.

Fordelene med fiber

Mengden fiber er kanskje den viktigste helsemessige forskjellen på grovt og fint brød.

Grove kornprodukter er en av våre viktigste kilder til fiber. Nok fiber gjør at man føler seg mett lenger og det gjør det også enklere å holde kroppsvekta stabil.

Fiber motvirker i tillegg forstoppelse, er med å redusere kolesterolet og holde blodsukkeret jevnt. 

Sliter du med høyt kolesterol, kan det altså være lurt å velge fullkorn og gjøre noen grep i kostholdet, som jeg har skrevet mer om her.

I tillegg virker fiber forebyggende mot kreft i tykk- og endetarm.

Eltefrie, grove rundstykker finner du oppskrift på  her .

Eltefrie, grove rundstykker finner du oppskrift på her.

Velger du ofte fint brød, vil du antagelig trenge mer mat for å bli mett. I tillegg blir du raskere sulten igjen.

Alt i alt er det fort gjort å spise mer enn man trenger, gå opp i vekt, og samtidig få en litt ugrei fordøyelse.  

Hvis du lurer på om brødet du kjøper er grovt, så se på brødskalaen som mange butikkbrød nå har fått. På brødskala-kalkulatoren kan du også sjekke om brødet du baker er grovt nok.


Trenger du hjelp med kostholdet ditt? Ta kontakt med meg på skardalernaering@gmail.com/tlf. 977 84 801 eller se Kostholdsveiledning for mer informasjon.


Kilder:
Bramat.no
Opplysningskontoret for brød og korn, brodogkorn.no

Hva er forskjellen på kjøttdeig og karbonadedeig?

Kjøttdeig og karbonadedeig ser temmelig like ut der de ligger ved siden av hverandre i kjøledisken.

De er nokså like også; begge inneholder kun oppmalt storfekjøtt, med unntak av litt tilsatt vann og salt hos enkelte produsenter.

Når det kommer til bruk i matretter står også de to råvarene nokså likt.

Begge gjør seg bra i både gryter, taco, lasagne og på pizza. Unntaket er i hamburgere og kjøttkaker, der det gjerne blir et litt bedre resultat med kjøttdeig.

Fettinnhold og pris

Hovedforskjellen på kjøttdeig og karbonadedeig ligger i behandlingen av kjøttet, og hva man da får i det ferdige produktet.

Og prisen.

I karbonadedeigen blir nesten alt av sener og fett fjernet fra kjøttet, mens mer blir beholdt i kjøttdeigen. Dette gir utslag på pris og fettinnhold i det ferdige produktet.

Ikke et fett

Kjøttdeig er litt rimeligere enn karbonadedeig, men inneholder også nesten tre ganger så mye fett, der rundt halvparten er mettet.

Dette viser seg også i kaloriinnholdet, som blir en del høyere i kjøttdeig.

Mettet fett er ikke spesielt bra for oss, og det er ingen tvil om at dette gjør kjøttdeig til det minst sunne alternativet.

Næringstabell.  Næringsinnhold per 100 gram kjøttdeig og karbonadedeig

Næringstabell. Næringsinnhold per 100 gram kjøttdeig og karbonadedeig

Hva velger du?

Karbonadedeig og kjøttdeig er altså to nokså like produkter, med et par viktige forskjeller som kan være greit å ha i bakhodet når du skal velge.

Så kan du ta et valg basert på pris, helse eller bruksområde.

Hvis du vil lese mer om fett og hjertevennlig kosthold finner du det innlegget her.


Trenger du hjelp med kostholdet ditt? Ta kontakt med meg på skardalernaering@gmail.com/tlf. 977 84 801 eller se Kostholdsveiledning for mer informasjon.

Kilder:
Bramat.no
Opplysningskontoret for egg og kjøtt, matprat.no


10 tips til hvordan du kan spise kolesterolet ditt nedover

Kostholdet har mye å si når det kommer til høyt kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdom.

Ved å gjøre noen endringer i kostholdet ditt kan du relativt enkelt forebygge eller redusere det høye kolesterolet.

For å få dette til, må du bli klar over hva som gir deg høyt kolesterol av det du spiser. Vet du det, så kan du begrense de matvarene som gir deg trøbbel.

Nederst finner du ti konkrete tips til hva du bør gjøre for å redusere kolesterolet.

Jeg har tidligere skrevet om risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, og hvordan man kan spise for å unngå eller redusere høyt blodtrykk. Det innlegget finner du her.

Ugunstige fettstoffer i blodet

Når kolesterolet måles hos legen, forteller resultatet noe om mengden og sammensetningen av fettstoffer i blodet. Hvis du får målt et høyt kolesterol har du, enkelt fortalt, for mye ugunstig fett i blodet.

Dette vil over tid gi opphopning og fortykkede vegger i blodårene dine, som igjen vil kunne utløse hjertesykdom. Og det har vi jo lyst til å unngå.

Det er ikke et fett

I det du spiser er det først og fremst mettet fett som er den store synderen når det kommer til høyt kolesterol.

Dette fettet får du gjennom fete kjøtt- og meieriprodukter, smør, kokos- og palmeolje.

Typiske matvarer er kaker, kjeks og snacks, eller ferdigmat og halvfabrikata som pizza, kebab, burger og pølser.

Det finnes også andre typer fett som er bra for helsa.

Dette fettet får du i nøtter, noen planteoljer, avokado og fet fisk som laks, ørret, sild og makrell. Spesielt den fete fisken er viktig, siden den gir omega 3.

Valnøtter  er en fin kilde til sunt fett. Foto credit: Pauline Mak

Valnøtter er en fin kilde til sunt fett. Foto credit: Pauline Mak

Fett er likevel ikke alt, og et generelt sunt kosthold er også viktig for å redusere eller forebygge høyt kolesterol.

Spesielt viktig er det å spise nok frukt og grønnsaker. Også fullkorn og grove kornprodukter kan virke forebyggende og redusere høyt kolesterol.

Spis kolesterolet nedover med disse 10 tipsene

Hvordan gjør du så dette i praksis hvis du skal gå inn for å spise deg til et sunnere kolesterol?

Følg rådene i lista under, men ikke ta deg vann over hodet.

Velg et eller to punkter og ta tak i det først. Det kan for eksempel være å kutte ned fra fem til tre middager med rødt kjøtt i uka eller å spise en grønnsak fast som mellommåltid hver dag.

Så kan du velge å ta tak i flere ting etter hvert når den første nye vanen er innarbeidet.

  1. Spis mindre rødt kjøtt fra storfe, sau og svin. Velg heller fisk, fugl, bønner, linser og egg

  2. Når du først spiser rødt kjøtt, velg rene kjøttstykker og karbonadedeig framfor kjøttdeig, pølser, kjøttkaker, karbonader og andre blandingsprodukter med mye mettet fett

  3. Velg grove kornprodukter, havregryn og fullkornsprodukter framfor lyst brød, sukrede frokostblandinger og hvit pasta og ris.

  4. Velg magre meieriprodukter framfor fete, både når det gjelder melk, ost, rømme osv.

  5. Velg margarin, olivenolje og rapsolje framfor smør, kokosolje og palmeolje

  6. Begrens inntaket av kaker, kjeks og snacks.

  7. Unngå matvarer som har palme- eller kokosolje langt oppe på ingredienslista

  8. Spis mer frukt, bær og grønnsaker, fem om dagen er et fint mål

  9. Spis tilstrekkelig med avokado, nøtter, oliven(/-olje) og fet fisk. Husk at fiskepålegg også monner

  10. Ta tilskudd av tran eller annet omega 3-tilskudd hvis det er vanskelig å spise nok fet fisk

Bonustips: Kutt røyken og vær i aktivitet minst en halv time hver dag - det er også gull for kolesterolet.

Husk at kolesterolet kan være høyt selv om du ikke merker noe til det. Sjekk kolesterolet hos legen din regelmessig.

Ønsker hjelp med kostholdet ditt? Se Kostholdsveiledning for mer informasjon.


Kilder:
bramat.no
helsedirektoratet.no
helsenorge.no
lhl.no

Sprø og god nøttesnacks

Trenger du noe enkelt å spise når du er på farten eller blir sulten mellom to måltider? Da kan litt nøttesnacks være på sin plass!

Nøtter er noe mange av oss spiser sjeldent. Det at nøtter inneholder en del fett og kalorier gjør kanskje noen litt skeptiske. Eller kanskje nøtter blir litt glemt oppi alt det andre vi spiser. 

Nøtter er sunt og bra for hjertet, så det er ingen grunn til å kutte dem ut.

Sunt.  Nøtter er sunt og bra for helsa.

Sunt. Nøtter er sunt og bra for helsa.

Fettet i nøtter er sunt, og i tillegg inneholder nøtter en god del proteiner og mange andre viktige næringsstoffer.

En liten neve er en passelig dagsporsjon, og fint som snacks når det er litt for lenge til neste måltid.

Har du nøttene i yoghurten til frokost eller ved siden av nista til lunsj, så får du et mer næringsrikt måltid som gir deg et jevnere blodsukker og holder deg mett lenger.

Nøtteblanding yoghurt eple

Denne oppskriften er en variant av brente mandler og nøtter, inspirasjonen er hentet herfra.

Nøttesnacks

INGREDIENSER

150 gram nøtter etter eget ønske - jeg brukte valnøtter, mandler og cashewnøtter
2 ss sukrin gold (eller sukker)
1 ss smør eller margarin
Litt salt

FREMGANGSMÅTE

  • Hakk nøttene grovt og ha dem sammen med de andre ingrediensene i ei varm stekepanne
  • Når smøret smelter rører du nøttene rundt i blandingen så alt blir godt fordelt
  • La nøtteblandingen stå på varmen noen få minutter. Pass på så det ikke brenner seg
  • Ha nøtteblandingen over på et bakepapir til alt er avkjølt
  • Oppbevar i en tett beholder
Et fullverdig måltid . Nøtteblanding med yoghurt og eple.

Et fullverdig måltid. Nøtteblanding med yoghurt og eple.

Spis en liten neve nøttesnacks som den er, eller sammen med yoghurt, kesam eller cottage cheese og frukt som et mer komplett måltid.


9 tips til hvordan du kan få lavere blodtrykk med riktig kosthold

Du kan gjøre mye for å forebygge hjerte- og karsykdom, spesielt ved hjelp av kostholdet. 

Mange har økt risiko for hjertesykdom, og endringer i kostholdet kan ha god effekt uten at endringene nødvendigvis må være så store.

Hvem er utsatt for hjerte- og karsykdom?

Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt, høyt blodsukker og røyking øker risikoen for at du skal få hjerte- og karsykdom. Det er også vanlig å ha flere risikofaktorer samtidig.

Har du kronisk betennelsessykdom, slik som for eksempel leddgikt eller Bekhterevs sykdom, er også risikoen større for å utvikle hjertesykdom.

Å ha flere risikofaktorer betyr ikke at du blir syk, men du er mer utsatt for å bli det. Heldigvis er det mye som kan gjøres med livsstilen for å unngå sykdom. 

pixabay.com

pixabay.com

Høyt blodtrykk og kosthold

Kostholdet har mye å si ved høyt blodtrykk, sammen med overvekt, røyking, stress, høyt alkoholinntak og lite aktivitet.

Den faktoren i kostholdet som har mest å si for blodtrykket, er saltet. 

Salt gjør at blodårene trekker seg sammen og blir trangere. Likevel skal det like mye blod gjennom årene. Trykket blir da høyere, og belastningen større.

Salt

Mange av oss får i seg mer enn dobbelt så mye salt om anbefalt.

Vi finner en del salt i speket, saltet og røkt kjøtt og fisk. Likevel er mye av saltet vi får i oss skjult i ferdigmat, salt snacks, buljong, hermetikk og halvfabrikata.

En kjøttkakemiddag fra Fjordland har faktisk litt mer salt enn en potetgullpose fra Maarud.

Dette gir oss nesten hele den daglig anbefalte mengden salt i bare en middag.

Det er ikke alltid opplagt hva som er de største saltbombene i kostholdet vårt. Maten smaker ikke alltid salt.

Hvor er det enklest å redusere bruken av salt?

Middagen er for mange det største måltidet i løpet av dagen, og er dermed en god mulighet til å redusere den daglige saltmengden.

For de som kjøper ferdig brød og spiser flere brødmåltider om dagen, kan også dette være en stor saltkilde. Det tilsettes mye salt i ferdigbrød.

Flere konkrete tips følger nederst i artikkelen.

Maten som motvirker saltet

Du kan veie opp for noe av den negative effekten med salt ved å få i deg nok kalium, magnesium og kalsium.

Dette får du gjennom flere typer frukt og grønnsaker, spesielt banan, potet, melon, kål, bladgrønnsaker og avokado. Melkeprodukter, nøtter og mandler er også bra.

Disse matvarene vil hjelpe blodårene å slappe av, og da senkes trykket.

Kaliumkilde.  Banan er en av de gode kaliumkildene som vil kunne redusere blodtrykket. Foto: flickr.com

Kaliumkilde. Banan er en av de gode kaliumkildene som vil kunne redusere blodtrykket. Foto: flickr.com

9 konkrete tips til blodtrykksvennlig kosthold

Basert på det du har lest til nå, følger ni tips til hvordan du kan senke og forebygge høyt blodtrykk.

  1. Velge naturell skinke-, kylling- eller kalkunpålegg framfor salami, røkt pålegg eller spekeskinke
  2. Velg rent kjøtt og fisk heller enn alternativer som er ferdig saltet og bearbeidet
  3. Lag middagen selv framfor å velge ferdigretter, posesupper eller hermetikk
  4. Bak brød selv eller velg det kjøpebrødet med minst salt (se etter mengden salt/natrium på ingredienslista)
  5. Bruk krydder og urter, hvitløk, løk og andre gode smaker i middagen, så vil ikke behovet for salt være like stort
  6. Se etter nøkkelhullsmerkede produkter, disse har mindre salt enn tilsvarende produkter i samme kategori
  7. Begrens bruken av bordsalt eller prøv natriumredusert salt som Seltin. Havsalt, maldonsalt og himalayasalt er ikke sunnere enn vanlig salt
  8. Spis minst "5 om dagen" av frukt, bær og grønnsaker
  9. La magre melkeprodukter, nøtter og mandler være en del av kostholdet

Og husk, høyt blodtrykk gir sjeldent symptomer i seg selv, så sjekk det jevnlig hos fastlegen din.


Trenger du hjelp med kostholdet ditt? Ta kontakt med meg på skardalernaering@gmail.com/tlf. 977 84 801 eller se Kostholdsveiledning for mer informasjon.


Kilder:
helsedirektoratet.no
helsenorge.no
bramat.no

Er det farlig å spise pølser og rødt kjøtt?

Det er mye skriverier rundt rødt kjøtt og kreftrisiko.

Overskriftene har vært mange og noen har nok vært litt i overkant skremmende og direkte.

“Å spise pølser er kreftfremkallende” setter en støkk i mange, og irriterer antagelig også en god del. For hvem skal komme her og fortelle oss at vi ikke kan spise så mange pølser vi vil?

Jeg er ikke spesielt glad i skremsel rundt mat og kosthold, og jeg skal ikke fortelle deg hvor mange pølser du får lov til å spise. Likevel syns jeg at informasjon om maten vi spiser bør være tilgjengelig slik at alle har sjansen til å ta et veloverveid valg når det kommer til hva de putter i seg.

I dette tilfellet; hvis middagene dine daglig består av pølser, kjøttkaker, koteletter og hamburgere så skal du i det minste vite om at det ikke er det beste for deg.

Foto: matprat.no

Foto: matprat.no

Så for å klare opp i noen ting: Forskningen refererer til rødt kjøtt, og rødt kjøtt regnes i dette tilfellet som kjøtt fra storfe, svin, hest, sau og geit.

Det stemmer at risikoen for kreft øker jo mer rødt kjøtt du spiser, og i tillegg at bearbeiding og behandling av kjøttet har en del å si.

Bearbeidet kjøtt, deriblant pølser og bacon, er helsemessig verre enn rent rødt kjøtt. Dette fordi ulike typer bearbeiding, som for eksempel røyking, fører til høyere dannelse av kreftfremkallende stoffer.

Kraftig varmebehandling vil også danne flere av disse stoffene i kjøttet, slik som ved grilling eller steking på panne sammenlignet med for eksempel ovnsbaking.

Det som heldigvis også er tilfellet er at selv om kreftrisikoen øker med type og mengde kjøtt, så er risikoen fremdeles lav, og langt lavere enn ved tobakksrøyking, som litt uheldig har blitt brukt som sammenligning.

Foto: matprat.no

Foto: matprat.no

Hvis du er i tvil om hvor mye kjøtt som er greit å spise, så anbefaler helsemyndighetene voksne å holde seg til maksimalt 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt, eller 700-750 gram råvare, per uke.

Det vil si at du for eksempel kan spise en god biff, to svinekoteletter, en tredjedels pakke karbonadedeig og 10 skiver kokt skinke i løpet av ei uke før du når anbefalt grense.

Så lenge du har et variert kosthold som inkluderer fisk, hvitt kjøtt og gjerne også kjøttfrie alternativer, skal det noe til å overdrive kjøttinntaket.

Hvis du i tillegg er litt obs og begrenser det bearbeidede kjøttet så har du langt på vei et sunt kjøttinntak.

Foto: matprat.no

Foto: matprat.no

Andre interessante sider av denne saken er dyrevelferd, og også hvorvidt produksjonen og forbruket av rødt kjøtt er bærekraftig i et miljøperspektiv.

Det blir imidlertid en annen og mye lengre diskusjon. Det bør også påpekes at man fint kan ha et kosthold uten rødt kjøtt, eller kjøtt overhodet, så lenge man har kunnskap til å sette sammen et fullverdig kosthold.


Referanser:
Helsedirektoratet (2012). Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70
år, 2010-11.
International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group (2015). Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology.
Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Helsedirektoratet.

Middagsplan uke 36

Jeg slår til med en middagsplan denne uka og! Litt inspirasjon til middager og ei oppfordring om å planlegge noen dager fram. Et par tips i den forbindelse:

  • Gjør plass til minst to fiskemiddager.
  • Hvis fiskemiddager er litt ekstra tiltak, ha en av dem allerede på mandagen så er den ute av verden. Har du ennå ikke prøvd fiskepakkemiddagen, så gjør det!
  • Skriv handleliste samtidig som du planlegger middager, ta i betraktning det du allerede har i kjøleskapet og bruk opp rester.
  • Se over hvilke tilbud matbutikken din har å komme med og ta det med i beregninga.
  • Begrens inntaket av rødt kjøtt. 1-2 middager i uken med rødt kjøtt i hovedrollen er nok.
  • Tenk at det du handler inn av ferske varer skal brukes opp. Planlegger du en middag med brokkoli der du vet bare halve brokkolien blir brukt, så planlegger du en annen middag med brokkoli også. Fornuftig, økonomisk og miljøvennlig.
  • Ha minst en dag i uka med kjøttfri middag - bruk for eksempel egg, belgfrukter og meieriprodukter.

Jeg prøver å følge disse tipsene selv, men selvfølgelig klaffer det ikke alltid. Likevel vil jeg påstå at de gangene det gjør det så blir ofte middagene sunnere, mer varierte og hverdagen littegrann enklere.

Av middagene denne uka finner du både fiskepakke, torskewok og quesadilla i revmat-arkivet :)

Ha en flott start på uka!